Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 82 oppslagsord

grave 2

grava

verb

Opphav

norrønt grafa

Tyding og bruk

  1. lage fordjuping i jorda;
    hakke, spa, bryte opp
    Døme
    • grave i jorda med spade;
    • han grev i jorda med hendene;
    • dei grov ei grøft;
    • det vart grave kjellar;
    • grisen er fæl til å rote og grave
  2. få tak i ved å grave (2, 1)
    Døme
    • grave gull
  3. Døme
    • grave inn namn i ringen
  4. leite, undersøkje, få fram
    Døme
    • grave og spørje;
    • grave i sakene til andre;
    • grave seg i nasen
  5. verkje, gnage, nage (psykisk)
    Døme
    • det er noko som grev han
  6. Døme
    • kråka grev
  7. lage til fisk med å gni han inn med ei særskild krydderblanding og leggje han i press
    Døme
    • grave laks, makrell og sild
    • brukt som adjektiv
      • graven laks med sennepssaus

Faste uttrykk

  • den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
    den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
  • grave fram
    • bruke spade for å få fram noko
      • grave fram ein stein
    • finne ved å undersøkje nøye
      • grave fram nye moment i saka
  • grave i hop
    sanke saman
    • dei grov i hop pengar
  • grave ned
    lage hol i jorda, leggje noko ned i holet og dekkje med jord
    • grave ned kablar
  • grave opp
    • fjerne jord og ta opp det ein finn
      • grave opp poteter
    • trengje ned i og løfte opp jordlag eller liknande
      • potetopptakaren grev opp jorda
  • grave seg ned
    • lage eit holrom som ein kan søkje ly i
      • grave seg ned i snøen
    • i overført tyding: bli svært oppteken av
      • grave seg ned i stoffet
  • grave si eiga grav
    sjølv vere årsak til at ein mislykkast
  • grave til seg
    kare til seg
    • her gjeld det å grave til seg, utan tanke på andre
  • grave ut
    • få fram frå jord eller anna som dekkjer
      • Osebergskipet vart grave ut i 1904
    • lage fordjuping, grøft eller liknande ved å fjerne jord
      • grave ut tomta;
      • elva grev ut jorda

galskap

substantiv hankjønn

Opphav

av galen

Tyding og bruk

  1. tilstand hos person med ei alvorleg psykisk liding
    Døme
    • ho var på veg inn i galskapen
  2. det å vere vill og ustyrleg;
    livslyst, moro
    Døme
    • gjere noko på galskap;
    • ver budd på galskap frå scena
  3. stygg eller dum gjerning;
    fanteri, ugagn;
    toskeskap, tull
    Døme
    • gjere mykje galskap;
    • å gjere det slik ville vere galskap
  4. rot og kaos
    Døme
    • få system i galskapen

funksjonsnedsetjing, funksjonsnedsetting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

redusert evne til å fungere i kvardagen eller arbeidslivet, anten fysisk, psykisk eller sosialt;

eigenerklæring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

erklæring som gjeld ein sjølv eller noko ein eig
Døme
  • levere ei eigenerklæring om fysisk og psykisk helsetilstand

domaravhøyr, dommaravhøyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

avhøyr utanfor rettsmøte av barn under 14 år og psykisk utviklingshemma under etterforsking av straffesaker

bipolar

adjektiv

Opphav

av bi- (2 og polar

Tyding og bruk

  1. som finst i begge polarområda
    Døme
    • bipolare arter
  2. med to motsetningar
    Døme
    • i ei bipolar verd
  3. Døme
    • ho er bipolar

Faste uttrykk

  • bipolar liding
    psykisk liding som gjer at pasienten vekslar mellom å vere depressiv og oppstemd

angstliding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

psykisk liding kjenneteikna av angst

behandlingsheim

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

døgninstitusjon som behandlar rusmisbrukarar, psykisk sjuke eller andre som treng behandling (1)
Døme
  • behandlingsheimar og psykiatriske klinikkar for barn og ungdom

arr 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ærr, ørr; tyding 3 frå bokmål

Tyding og bruk

  1. merke i huda, særleg etter sår
    Døme
    • arr etter knivskade
  2. i overført tyding: spor etter fysisk eller psykisk krenking
    Døme
    • arr i landskapet;
    • arr i sjela
  3. i botanikk: den øvste delen av griffelen i ein blomster, der pollenet blir fanga opp

fenylketonuri

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

arveleg stoffskiftesjukdom som kan gje alvorleg fysisk og psykisk funksjonshemming om han ikkje blir oppdaga i tide
Døme
  • nyfødde blir screena for fenylketonuri i Noreg