Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 71 oppslagsord

sjøforklaring, sjøforklåring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rettsleg avhøyr av skipsførar og mannskap i samband med ulykker til sjøs
Artikkelside

romstasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stort romfartøy (med mannskap) som kan halde seg i bane i lang tid, og som kan vere base for lengre romferder og byggjast ut til større anlegg i rommet
Artikkelside

rodeforstandar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

funksjonær som fører rulle over innrulleringspliktig mannskap i ei rode (1, 2)
Artikkelside

ordensvern

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

frivillig mannskap som skal syte for orden (2) ved offentlege tilskipingar
Artikkelside

frivillig, friviljug

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som blir gjord av eigen fri vilje;
    ikkje obligatorisk;
    Døme
    • frivillig påmelding;
    • gjere noko frivillig;
    • frivillige fag;
    • det er ei frivillig sak;
    • vere frivillig trygda
  2. som gjer noko frivillig (1)
    Døme
    • frivillig mannskap;
    • gjere ein innsats gjennom frivillig arbeid;
    • frivillig organisasjon
    • brukt som substantiv
      • 10 000 frivillige er med i krigen
Artikkelside

frivakt

substantiv hokjønn

Opphav

av fri (2

Tyding og bruk

  1. fritid mellom to vakter, til dømes til sjøs
    Døme
    • ha frivakt;
    • lese på frivakta
  2. (vakt)mannskap som ikkje er på vakt
    Døme
    • tørne ut frivakta
Artikkelside

forsørgjartillegg, forsyrgjartillegg, forsørgartillegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lønstillegg til militært mannskap som har forsørgingsbyrd;
Artikkelside

forsytartillegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lønstillegg til militært mannskap som har forsytingsbør;
Artikkelside

folk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt folk

Tyding og bruk

  1. gruppe menneske som høyrer saman i slekt, historie eller kultur;
    Døme
    • det norske folket;
    • folket vårt;
    • eit lite folk;
    • alle folk på jorda;
    • eit asiatisk folk;
    • folket i nord
  2. særleg i ubunden fleirtal: menneske (2)
    Døme
    • treffe folk;
    • folk på gata;
    • snakke med folk;
    • det var mange folk på toget;
    • leve av å hjelpe folk;
    • unge folk;
    • gamle folk;
    • det kjem folk;
    • her bur det folk;
    • det er folk i huset;
    • vere i lag med folk;
    • ute blant folk
  3. i bunden form eintal: borgarane i eit land, ein by eller ei bygd
    Døme
    • tene folket sitt;
    • folket i bygda;
    • ha lit til folket;
    • folket har talt
  4. gruppe alminnelege personar utan særskild makt eller rikdom;
    Døme
    • vanlege folk;
    • ei kvinne av folket;
    • nå ut til folket;
    • kome folket til gode;
    • ha folket i ryggen;
    • vere ein del av folket
  5. person i ein arbeidsstyrke;
    mannskap (1, dei tilsette, stab (3)
    Døme
    • leige folk;
    • folk og farkost;
    • rekruttere fleire folk
  6. gruppe menneske med sams tru, interesse, verksemd, særmerke eller liknande
    Døme
    • folk i næringslivet;
    • folk i filmbransjen
  7. dei fleste;
    Døme
    • folk er rare;
    • folk vil ha meir fritid;
    • kva skal folk tru?
  8. skikkeleg og sedeleg menneske
    Døme
    • gjere folk av nokon;
    • no må du oppføre deg som folk
  9. gift par

Faste uttrykk

  • folk flest
    folk i det heile;
    fleirtalet
    • noko som kjem folk flest til gode;
    • musikk for folk flest
  • folk og fe
    • folk og (hus)dyr
      • dyrke mat til folk og fe;
      • det vart kaldt for folk og fe
    • kvar og ein;
      einkvan
      • vere omtykt av både folk og fe
Artikkelside

folke

folka

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • folke landet
  2. ruste med mannskap
    Døme
    • folke skipet

Faste uttrykk

  • folke seg
    lære folkeskikk
    • han har folka seg
Artikkelside
Side 6 av 8