Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 354 oppslagsord

lufte ut

Tyding og bruk

Sjå: lufte
  1. skifte ut lufta i eit lokale, oftast ved å opne vindauga
  2. bli kvitt gamle meiningar og synsmåtar som har stengt for nye tankar og idear

lufte

lufta

verb

Opphav

av luft

Tyding og bruk

  1. sleppe inn frisk luft i eit rom;
    setje noko i frisk luft
    Døme
    • lufte i rommet;
    • lufte ut matosen;
    • lufte seg;
    • lufte sengekleda;
    • lufte vin
  2. gå tur med;
    Døme
    • lufte hunden
  3. gje uttrykk eller utløp for
    Døme
    • lufte irritasjonen sin
  4. nemne, slå frampå om
    Døme
    • lufte ein tanke for nokon
  5. gje frå seg lukt, lukte (2)
    Døme
    • det luftar vondt

Faste uttrykk

  • lufte seg
    • trekkje frisk luft
    • reise (langt) vekk og få nye inntrykk
  • lufte ut
    • skifte ut lufta i eit lokale, oftast ved å opne vindauga
    • bli kvitt gamle meiningar og synsmåtar som har stengt for nye tankar og idear

overprest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

leiar for presteskapet i det gamle Israel;

patrisiar

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av pater ‘far’

Tyding og bruk

  1. medlem av overklassa i det gamle Roma;
    motsett plebeiar
  2. medlem av gammal, fornem overklassefamilie (i ein by)

pausesignal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

signal som markerer pause
Døme
  • det gamle pausesignalet til NRK;
  • laget skåra to mål rett før pausesignalet

orgie

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , opphavleg ‘offerfest’

Tyding og bruk

  1. hemmeleg og vill gudsdyrking i det gamle Hellas
  2. vill fest med store utskeiingar, særleg når det gjeld rus og sex
  3. i overført tyding: svært stor mengde av noko;
    Døme
    • målarstykket var ein orgie i sterke fargar

ostrakisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av ostrakon ‘leirtavle’

Tyding og bruk

  1. i det gamle Aten: folkerøysting for å avgjere om ein uynskt borgar skulle landsforvisast
  2. i overført tyding: bli utestengd eller ekskludert

pretor

substantiv hankjønn

Uttale

preˊtor, i flerital preˊtorar; pretoˊrar

Opphav

av latin praeire ‘gå føre’

Tyding og bruk

høg embetsmann i rettsstellet i det gamle Roma

prestedrakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

embetsdrakt for prest
Døme
  • den gamle prestedrakta hadde samarie og stor prestekrage;
  • den nye prestedrakta har alba og stola

pontifeks

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

medlem av det øvste prestekollegiet i det gamle Roma