Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 106 oppslagsord

fjellkløft

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kløft (3) i eit fjell

fjellklatring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sport der ein klatrar i fjell

fjellblokk

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

blokk (1) av eit fjell

vinterkledd

adjektiv

Tyding og bruk

om folk: kledd, utstyrt til å tole vintertilhøve
Døme
  • vinterkledde turistar
  • om landskap; snødekt
    • vinterkledde fjell

forland

substantiv inkjekjønn

Opphav

av for- (1 og land (1

Tyding og bruk

  1. flate ved sjøen utan hamner og bukter
  2. land eller øy framfor anna land;
    lågt land langs kysten mellom hav og fjell

basehopp

substantiv inkjekjønn

Opphav

førsteleddet forkorting for engelsk building, antenna, span, earth ‘bygning, antenne, (bru)spenn, jord’

Tyding og bruk

hopp med fallskjerm frå høge bygningar, tårn, bruspenn og fjell

åre 2, år 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt æðr; tyding 4 etter latin vena ‘åndeleg givnad, diktaråre’

Tyding og bruk

  1. røyr, kanal som leier blod og lymfe i menneske- og dyrekroppar
  2. i botanikk: leiingsrøyr i plante som fører væske rundt til dei ulike delane av planta
  3. veg med mykje ferdsle
  4. Døme
    • ha ei poetisk åre
  5. kanal, holrom under jordoverflata som det kan flyta vatn gjennom
  6. gang, kanal i fjell eller berg som er fylt med eit anna (og meir verdifullt) stoff enn omgjevnadene
  7. smal stripe med annan farge enn omgjevnadene i ei flate
    Døme
    • marmor med mørkare årer
  8. ribbe (av kitin) i insektveng

vulkan

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin av Vulcanus, namn på den romerske eldguden, som dei trudde hadde smie i vulkanane

Tyding og bruk

  1. stad der smelta stein, damp og gass bryt fram frå jorda;
    eldsprutande fjell;
    eldberg
    • det spruta eld og rann lava frå vulkanen;
    • ein slokna vulkan
  2. i overført tyding:

Faste uttrykk

  • leve på ein vulkan
    leve under svært ustabile, utrygge tilhøve

vorde 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vǫrðu akkusativ av varða ‘varde’

Tyding og bruk

ofte (i) stadnamn: (lang) bergrygg, (bratt) fjellside, naken fjellslette;
Døme
  • vordene kring Tynset

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Tyding og bruk

  1. som veks, lever i fri naturtilstand;
    Døme
    • ville planter og dyr;
    • temje ein vill hest;
    • slike planter veks ikkje ville el. vilt i Noreg
  2. Døme
    • på ville fjellet;
    • ville og forrivne fjell;
    • Det ville vestenjamfør Vesten (2)
  3. som har mista orienteringssansen;
    forvildra
    Døme
    • døgnvill;
    • rådvill;
    • gå seg vill;
    • fare vill;
    • på ville vegar
    • som adverb:
      • vilt framande folkheilt ukjende
  4. ståkande;
    Døme
    • ville barn;
    • ein vill dans;
    • vill av raseri;
    • vere vill etter tobakk;
    • føre eit vilt liv
  5. Døme
    • vill forvirring;
    • slå vilt om seg;
    • vere på vill flukt;
    • ein vill plan
    • i politikk:
      • ville rykteutrulege

Faste uttrykk

  • ville røyster
    røyster som fell på kandidat(ar) utanom dei offisielle listene
  • ville streikar
    spontane streikar som ikkje er i samsvar med avtalene i arbeidslivet