Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
18989
oppslagsord
rouge
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
rusj
Opphav
frå
fransk
‘raud’
Tyding og bruk
raudleg pudder eller krem brukt som sminke til kinna
Artikkelside
rutebuss
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
buss som går
i rute
(1)
;
jamfør
rutebil
;
til skilnad frå
turbuss
Artikkelside
ruste
2
II
rusta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
førebu seg
;
utstyre
Døme
vere godt rusta for ei oppgåve
forsyne med krigsmateriell
;
væpne
Døme
ruste ein hær
Faste uttrykk
ruste ned
redusere mengda av krigsmateriell og væpna styrkar
landet har forplikta seg til å ruste ned
ruste opp
byggje ut eller betre (vegnett, skular
eller liknande
)
ruste opp jernbanen
auke mengda av krigsmateriell og væpna styrkar
stormaktene rustar opp
ruste seg
utstyre seg med det som trengst
;
førebu seg
ruste seg til langferd
gjere seg klar til kamp
;
væpne seg
dei rusta seg til krig
ruste ut
skaffe utstyr til
;
utstyre
dei er rusta ut til utferd
Artikkelside
rust
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
raud
Tyding og bruk
raudbrunt belegg som blir avsett på overflata av jern når jernet reagerer med oksygen og vatn, og som kan føre til skade på jernet
Døme
banke rust
;
behandle ein bil mot rust
plantesjukdom framkalla av
rustsopp
Døme
det er mykje rust på kornet i år
hås, skurrande lyd
Døme
han svarte med rust i målet
Artikkelside
rural
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
rus
‘landsbygd’
Tyding og bruk
som høyrer til på landsbygda
;
landleg
(1)
;
motsett
urban
Døme
rurale strøk
;
rural bygdekultur
Artikkelside
rundreise
,
rundreis
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
reise til ulike stader innanfor eit større område og med retur til utgangspunktet
Døme
ei
rundreise
på Grønland
Artikkelside
rundhanda
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
gjevmild
,
raus
(
2
II
, 1)
Døme
kokken var rundhanda med smaksprøvene
brukt som
adverb
:
dei delte rundhanda ut fleire millionar til organisasjonen
Artikkelside
rundfisk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
rund
Tyding og bruk
tørrfisk som er sløgd, men ikkje
flekt
(
2
II)
;
til skilnad frå
råskjer
heil, usløgd fisk
;
rund
(5)
fisk
Døme
levere frosen rundfisk til eit frysehotell
Artikkelside
runde
2
II
runda
verb
Vis bøying
Opphav
av
rund
Tyding og bruk
gjere rund eller avrunda
Døme
runde kantane
gå i boge rundt noko
Døme
runde eit gatehjørne
;
båten runda odden
;
runde ein motspelar
passere eit høgt, rundt tal
Døme
runde 50 år
;
dyrehagen runda 600 000 gjester
Faste uttrykk
runde av
gjere rund
rekkverket vart runda av i enden
rekne om til nærmaste runde tal
runde av til 100 kr
avslutte ein aktivitet eller periode
sjå fram til å runde av ein travel sesong
runde ned
redusere ein talverdi til nærmaste
runde
tal
runde opp
auke ein talverdi til nærmaste
runde
tal
Artikkelside
rundboge
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
halvsirkelforma boge (i
kvelv
(1)
)
;
romansk boge
;
til skilnad frå
spissboge
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 1899
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100