Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 172 oppslagsord

monom

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk , av mono- og nomos ‘del(ing), regel’; jamfør mono-

Tyding og bruk

matematisk uttrykk med berre eitt ledd, til dømes 5ab;
til skilnad frå binom og polynom

korrelat

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin con- og relatus ‘bere, føre attende’; jamfør ko-

Tyding og bruk

  1. kvart av to omgrep, ting eller liknande som heng saman, høyrer til eller svarer til kvarandre
  2. i språkvitskap: ord, ledd eller setning som eit anna ord (til dømes eit pronomen) viser til

næringskjede

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rekkje av organismar der kvart ledd nærer seg av leddet føre og er næring for leddet etter;

lealaus

adjektiv

Opphav

av ledd

Tyding og bruk

  1. laus i samanføyingane
    Døme
    • ein lealaus stol
  2. mjuk i ledda;
    Døme
    • lealaus som ei filledokke

mygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ; samanheng med my (1

Tyding og bruk

  1. insekt som høyrer til ein underorden av tovenger som har følehorn med minst seks ledd
  2. i overført tyding: liten mikrofon som ein festar på klesplagg

komma

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk ‘del av setning’, av koptein ‘hogge av’

Tyding og bruk

  1. skiljeteikn (,) som ein bruker mellom setningar og ledd etter visse reglar
    Døme
    • vi set komma mellom ledda i ei oppramsing
  2. i matematikk: skiljeteikn mellom einarar og desimalar

kolon

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk ‘ledd, lem’

Tyding og bruk

skiljeteikn (:) som særleg blir brukt framfor direkte tale og opprekning

ut av ledd

Tyding og bruk

om kroppsdel: i galen stode;
Sjå: ledd

geispe, gjespe

geispa, gjespa

verb

Opphav

norrønt geispa; samanheng med geipe (2

Tyding og bruk

  1. gape (av trøyttleik eller keisemd) medan ein andar
    Døme
    • sitje og geispe;
    • geispe kjaken av ledd
  2. supe (etter luft)
    Døme
    • geispe etter luft;
    • geispe av skrekk

ikkje

adverb

Opphav

norrønt ekki

Tyding og bruk

  1. brukt til å nekte innhaldet i ei setning
    Døme
    • eg røykjer ikkje;
    • han vil ikkje gå;
    • er han ikkje gått enno?
    • ikkje veit eg korleis det skal gå;
    • meg skremmer han ikkje;
    • kvifor ikkje det?
    • brukt i undersetning
      • ho sa at ho ikkje ville reise;
      • da han ikkje var komen til rett tid, gjekk dei;
      • det er ikkje det at han ikkje greier det
  2. brukt i spørjesetning der ein ventar eit stadfestande svar
    Døme
    • er ho ikkje stor og sterk?
    • luktar det ikkje fælt?
  3. brukt for å uttrykkje ei spørjande eller tvilande tyding
    Døme
    • han går da vel ikkje og mistrivst og stundar heim?
    • du har vel ikkje ein tiar å låne meg?
  4. brukt i utbrot der den nektande utsegna har positiv tyding
    Døme
    • sanneleg er det ikkje Mari som sit der!
  5. brukt for å gje eit einskilt ord eller ledd nektande tyding
    Døme
    • ikkje ein lyd høyrde dei;
    • ikkje nokon skulle vite det;
    • han kunne kanskje ikkje lese?
  6. brukt saman med adjektiv som nemner dårleg kvalitet, låg grad eller liknande, for å uttrykkje motsett tyding
    Døme
    • det var ikkje dårleg!
    • det var ikkje lite han fekk gjort

Faste uttrykk

  • ikkje det eg veit
    brukt for å svare nektande, men med atterhald
    • har han flytta? Ikkje det eg veit
  • ikkje for det
    brukt for å hindre at nokon legg for stor vekt på ei føregåande ytring
    • fekk du verkeleg alt det der? Ja, ikkje for det, du har jo fortent det
  • ikkje for å …
    brukt for å seie imot ei mogleg innvending
    • ikkje for å skryte, men eg har hatt mange viktige verv
  • ikkje sant
    • brukt som ei oppmoding til å stadfeste eller godkjenne innhaldet i ei ytring
      • du ser det for deg, ikkje sant?
    • brukt for å stadfeste innhaldet i noko ein annan seier
      • det var utruleg vakkert. Ja, ikkje sant?