Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 175 oppslagsord

jordveg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dyrka jord som høyrer til ein gard
Døme
  • jordvegen var liten

jordskifte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skifte (1, 2) av jord- og skogeigedomar (ved teigblanding eller sameige) slik at kvar gard får jorda si mest mogleg samla

hønegard, hønsegard

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gard (2), inngjerding for høns

innmark

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

mark (1, 2) som ligg nær ein gard, ofte inngjerda og dyrka;
motsett utmark
Døme
  • garden var på 200 mål innmark

innom

preposisjon

Tyding og bruk

  1. (som snarast) inn eller inne hos, inn ved, inn på;
    Døme
    • han var innom meg;
    • båten går innom Haugesund;
    • han var òg ein tur innom teologien
  2. brukt som adverb: kort inn;
    inn i forbifarten
    Døme
    • fer du forbi, må du sjå innom;
    • han var innom på ein gard
  3. Døme
    • stå like innom døra;
    • reglane gjeld for reiser innom arbeidsområdet;
    • innom kvart ættledd
  4. til andre sida av, til innsida av;
    Døme
    • han gjekk innom ein stor haug og vart borte;
    • det galdt å kome seg innom reinsdyra skulle dei ikkje få auge på oss

hovdinggard, høvdinggard

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gard (1) som tilhøyrer ein hovding (2)
Døme
  • hovdinggarden var frå vikingtida

hovudgard

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

større gard, landeigedom som har eller har hatt underbruk

hovudbruk 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

større gard eller landeigedom som det høyrer eller har høyrt underbruk til;

hæv

adjektiv

Opphav

norrønt hæfr; jamfør ha (2

Tyding og bruk

  1. gild, gjæv, framifrå god
    Døme
    • ein hæv gard;
    • det er så hævt mellom dei
  2. dugande, flink
    Døme
    • ein hæv kar;
    • du er hæv som har gått så langt

herregard

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stor gard (1), gjerne med underbruk (1);