Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 1177 oppslagsord

rettshjelp

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. rettskunnig hjelp
  2. institusjon som gjev rettskunnig hjelp

Faste uttrykk

  • fri rettshjelp
    statleg rettshjelp i form av gratis advokathjelp og anna juridisk hjelp

horn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt horn

Tyding og bruk

  1. utvokster av keratin på hovudet hos visse hovdyr
    Døme
    • kyr kan ha horn;
    • oksen tok han på horna og slengde han bortover
  2. hardvoren substans som horn (1) er laga av;
    Døme
    • knappar av horn;
    • vere hardt som horn
  3. gjenstand laga av horn av ku eller liknande
    Døme
    • blåse i horn;
    • drikke av hornet
  4. ting som liknar eller opphavleg likna horn (1)
  5. blåseinstrument av messing med traktforma opning
    Døme
    • han spelar horn i korpset
  6. lite, krumt bakverk med spiss i båe endane
    Døme
    • vi åt horn med ost til kvelds
  7. brukt i stadnamn: form i landskap som stikk ut eller liknar eit horn
    Døme
    • Romsdalshornet er ein av dei mest populære toppane i Noreg;
    • segle rundt Kapp Horn;
    • landa på Afrikas Horn

Faste uttrykk

  • engelsk horn
    treblåseinstrument som liknar obo, men er stemt ein kvint lågare enn ein vanleg obo
  • få horn
    bli bedregen av nokon
  • ha eit horn i sida til
    bere nag til nokon
  • hornet på veggen
    brukt om situasjon der den eldste, ofte i ei organisasjon, prøver å påverke med dei gammaldagse meiningane sine;
    jamfør sjuande far i huset
    • vi skal sleppe å høyre så mykje frå han som heng i hornet på veggen
  • renne/stange horna av seg
    ha ein vill og energisk periode for sidan å falle til ro
    • ho må få stange horna av seg medan ho er ung;
    • stormen har rent horna av seg
  • setje horn på
    vere utru (2 mot
  • ta tyren/oksen ved horna
    gå rett på vanskane
  • trekkje horna til seg
    slutte å vise motvilje

riksefamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: våtmarksfuglar med lange bein;
Rallidae

ripsfamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: familie av buskar med små blomstrar og bærfrukt;
Grossulariaceae

ringorm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

soppinfeksjon i hud, hår eller naglar som har form som ein raud, skjelete ring

riksens

adjektiv

Opphav

opphavleg genitiv bunden form eintal av rike (1

Tyding og bruk

som gjeld statsstyringa
Døme
  • riksens styre

rikmannsstyre

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

styre(form) der dei rike i samfunnet har makta;

ringforma

adjektiv

Tyding og bruk

med form som ein ring (1, 2)
Døme
  • ringforma utslett

rinkbandy

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk, av rink ‘innandørs skeisebane’

Tyding og bruk

form for bandy som blir spela på ishockeybane

retrogradering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i språkvitskap: ein type ordlaging der ord (ofte samansette verb) blir laga til eit anna ord eller uttrykk
    Døme
    • 'sesongopne' er ei retrogradering av 'sesongopning'
  2. i kjemi: det at ei kolloid (1 løysning går tilbake til halvfast form