Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 55 oppslagsord

fluid 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

flu-iˊd

Opphav

av latin fluere ‘flyte, renne’

Tyding og bruk

flu 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flúð; samanheng med flod og flyte (1

Tyding og bruk

flatt skjer eller grunne som er under vatn ved flod sjø

flottør

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk flotter ‘flyte’

Tyding og bruk

  1. instrument eller ting som flyt på væske og viser eller regulerer mengda
  2. båtforma understell på sjøfly

flott 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flot; truleg samanheng med flyte (1 eller flot (1

Tyding og bruk

flat og jamn mark;
skoglaus flate

flotre

flotra

verb

Tyding og bruk

  1. halde flytande, fløyte
    Døme
    • flotre seg (bort)over vatnet
  2. Døme
    • noko ligg og flotrar på vatnet
  3. få islag;
    lage seg (is)
    Døme
    • vatnet, isen flotrar (seg)

flotne

flotna

verb

Opphav

norrønt flotna og flyte (1

Tyding og bruk

  1. flyte opp;
    bli synleg over vatnet
    Døme
    • garnet flotna
  2. i overført tyding: stige opp i hug eller minne
    Døme
    • minna flotna

flote 2

flota

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt flota; av flyte (1

Tyding og bruk

få til å flyte;
setje på vatnet;
Døme
  • flote ein båt;
  • flote tømmer

flåte

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt floti; samanheng med flyte (1

Tyding og bruk

  1. enkel farkost, til dømes laga av samanbundne stokkar
  2. samling av fartøy (av same typen);
    alle fartøy med same oppdrag (i eit land)
    Døme
    • flåten av krigsfartøy
  3. svær kar

flot 3, flòt 3, flott 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; samanheng med flyte (1

Tyding og bruk

ikkje på grunn;
Døme
  • båten er flot;
  • få skipet flott

flot 2, flòt 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt flot; av flyte (1

Tyding og bruk

  1. det å flyte
    Døme
    • vere på flot;
    • få båten på flot
  2. utkokt feitt (som flyt oppå ei væske)
  3. flå (1 på fiskegarn