Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 145 oppslagsord

fall

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fall; jamfør falle

Tyding og bruk

  1. det å falle (1);
    rørsle nedover;
    det at noko er i rørsle nedetter
    Døme
    • ho er skadd etter eit fall frå ein stige;
    • i fritt fall
  2. måte som noko heng eller ligg på;
    bølgjer eller krøllar
    Døme
    • ha fint fall i håret;
    • naturleg fall
  3. det å bli styrta eller avsett;
    det å bli erobra;
    det å døy eller bli drepen
    Døme
    • Napoleons fall;
    • dei fryktar regjeringa sitt fall
  4. det å synde;
    jamfør syndefall
    Døme
    • fall og oppreising
  5. slakta eller felt dyr
  6. høgdeskilnad nedetter;
    Døme
    • elva har eit fall på fem meter;
    • eit fall på 1 : 20
  7. Døme
    • fall på børsane
  8. tau eller talje til å heise og fire segl, bom og liknande med
  9. grunne som det bryt hardt på
    Døme
    • fluer og fall
  10. Døme
    • kornet er lite til falls
  11. Døme
    • vi rekk vel bussen; i motsett fall må vi gå;
    • taper vi, er det i så fall synd;
    • laget får i beste fall sølv, i verste fall sjetteplass

Faste uttrykk

  • knall og fall
    dundrande nederlag;
    fiasko
    • det enda i knall og fall
  • stå for fall
    måtte falle;
    måtte slutte

kanalsamband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samband mellom to vassvegar med kanal (1)
Døme
  • elva har kanalsamband med Eriesjøen

kano

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom spansk frå eit utdøydd språk brukt i Karibia

Tyding og bruk

smal, open båt til å padle fram
Døme
  • padle nedover elva i ein kano;
  • kanoen kvelva

kjempestor

adjektiv

Tyding og bruk

svært stor
Døme
  • eit kjempestort publikum;
  • elva er kjend for kjempestore laksar

avmerkje, avmerke

avmerkja, avmerka

verb

Tyding og bruk

Døme
  • elva er ikkje avmerkt på kartet

klondyke

substantiv inkjekjønn

Uttale

klånˊndaik

Opphav

etter namnet på elva og gullfeltet Klondyke i Canada

Tyding og bruk

stad med sterk og ukontrollert økonomisk vekst

hovudpulsåre

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. største og viktigaste pulsåre som fører blodet frå hjartet og ut i kroppen;
  2. i overført tyding: stor eller viktig veg eller ferdselsåre
    Døme
    • elva er hovudpulsåra i landet

grave ut

Tyding og bruk

Sjå: grave
  1. få fram frå jord eller anna som dekkjer
    Døme
    • Osebergskipet vart grave ut i 1904
  2. lage fordjuping, grøft eller liknande ved å fjerne jord
    Døme
    • grave ut tomta;
    • elva grev ut jorda

forgreine seg

Tyding og bruk

Sjå: forgreine
  1. få sidegreiner;
    greine seg ut
    Døme
    • elva forgreinar seg
  2. dele eller spreie seg
    Døme
    • ætta forgreina seg

bukte seg

Tyding og bruk

gå i bukter;
vinde seg;
Sjå: bukte
Døme
  • ormen bukta seg gjennom krattet;
  • elva buktar seg ned dalen