Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
219
oppslagsord
nydanning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å danne eller skape noko nytt
Døme
nydanninga av torv skjer veldig langsamt
noko som nyleg er skapt eller lagd
Døme
teknologiske nydanningar
Artikkelside
cyberkriminalitet
,
kyberkriminalitet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
cyber-
Tyding og bruk
lovbrot som blir gjort mot datasystem
eller
som skjer ved hjelp av datateknologi
;
jamfør
datakriminalitet
Døme
bedrifta må beskytte seg mot cyberkriminalitet som datainnbrot og passordtjuveri
;
innsats mot cyberkriminalitet og nettbaserte overgrep mot barn
Artikkelside
motved
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ved
(
1
I
, 1)
(i eit arbeidsstykke) som flisar seg opp og er vanskeleg å arbeide med når skjerereiskapen skjer mot fiberretninga
Artikkelside
omkring
preposisjon
Opphav
norrønt
umkring
(
is
)
Tyding og bruk
i ein krins utanom
;
kringom, rundt
Døme
sitje omkring eit bord
;
ta omkring nokon
i samband med
Døme
gjere seg tankar omkring eit emne
utanom
Døme
snakke omkring sjølve problemet
nær ved
;
om lag
Døme
omkring fem meter
;
omkring 0°
;
omkring den 20. i kvar månad
;
omkring 1950
brukt som
adverb
: rundt (til alle kantar)
;
ikring
Døme
sjå seg omkring
;
gå omkring i byen
;
slikt skjer aldri her omkring
Artikkelside
modaladverb
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
adverb som seier noko om måten ei verbalhandling skjer på
;
måtesadverb
Døme
i ‘ho uttrykte seg varsamt’ er ‘varsamt’
modaladverb
Artikkelside
mønster
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
,
frå
gammalfransk
,
av
mellomalderlatin
monstra
‘prøvestykke’
;
av
latin
monstrare
‘vise fram’
Tyding og bruk
førebilete, teikning eller oppskrift til å lage noko etter
;
modell
(1)
Døme
eg heklar helst utan mønster
;
kjolen er sydd etter mønster
føredøme
,
ideal
(
1
I
, 2)
,
eksempel
(2)
Døme
ho er eit mønster for andre
som etterledd i ord som
dydsmønster
måte noko er ordna på
eller
skjer på
;
skjema
(1)
,
system
(3)
Døme
passe inn i mønsteret
;
opplæringa går etter eit fast mønster
;
eg skimtar eit mønster i dei merkelege påfunna hennar
som etterledd i ord som
bøyingsmønster
kjønnsrollemønster
åtferdsmønster
figur, motiv eller teikning til dekorasjon
eller liknande
, ofte teke att fleire gonger i eit visst system, og gjerne med ulike fargar
eller
opphøgde parti
Døme
mønsteret i bildekket
;
i hallen har dei ein tapet med mønster på
som etterledd i ord som
batikkmønster
fiskebeinsmønster
rutemønster
form eller type av til dømes sølvtøy eller dekkjetøy
Døme
til bryllaupet ynskte dei seg meir av det mønsteret dei samla på
Artikkelside
frå
1
I
,
ifrå
preposisjon
Opphav
norrønt
frá, ífrá
;
same opphav som
fram
Tyding og bruk
brukt for å gje utgangspunkt ved stad
eller
rom
;
med utgangspunkt i
Døme
reise frå Bodø
;
trafikken frå fjellet
;
kome frå jobb
;
samle seg frå alle kantar
;
frå kontoret ser eg heile byen
brukt som adverb
sparke frå
;
båten driv frå
ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, storleik, intervall
Døme
frå Lindesnes til Nordkapp
;
frå ende til annan
;
frå topp til tå
;
frå hand til munn
;
20 m frå huset
;
prisar frå 10 kr og oppover
;
frå dei eldste til dei yngste
ved utgangspunktet for tid
Døme
frå 1. mai til 1. juli
;
frå gammalt av
;
frå da av tok eg heller bussen enn å gå
;
frå først til sist
;
frå først av var det slik
;
frå æve til æve
ved utvikling, endring
Døme
vekse frå gut til mann
;
frå det kjende til det ukjende
med opphav, årsak, grunnlag
eller
kjelde i
Døme
vere frå landet
;
stamme frå apane
;
funn frå Egypt
;
boka hennar frå 1959
;
snøen frå i fjor
;
helse frå nokon
;
ordre frå høgaste hald
;
arve frå ein onkel
;
få hjelp frå vener
;
høyre sladder frå nokon
;
blø frå såret
;
snakke frå levra
;
fritt omsett frå tysk
brukt som
adverb
ein kan lure kvar dette kjem frå
med fjerning, åtskiljing, skilje
eller
avstand i høve til
Døme
reise frå gard og grunn
;
han reiste seg frå stolen
;
rømme frå fengselet
;
vere borte frå arbeidet
;
setje frå seg nøklane
;
bordet står noko frå veggen
;
halde nokon frå å gjere noko
;
ta ei klokke frå kvarandre
;
vere skild frå nokon
;
seie frå seg retten
;
kople av frå maset
;
sovne frå lyset
brukt som adverb
dei skadelidne må melde frå
;
denne summen skal du trekkje frå
Faste uttrykk
falle frå
døy
forlate, svikte
;
slutte
frå eller til
utan stor skilnad i den eine
eller
andre retninga
vi kan ikkje gjere stort frå eller til
frå seg
ukontrollert, styrlaus, galen; i uvit
dei vart frå seg av sinne
frå tid til anna
somtid, av og til
slike ting skjer frå tid til anna
frå vitet
utan evne til å tenkje
eller
handle rasjonelt
støyen kunne få kven som helst til å gå frå vitet
frå … til …
brukt til å syne spenn i tid, omfang
eller
anna
utstillinga er open frå laurdag til måndag
;
isen er frå ti til tjue cm tjukk
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
til og frå
fram og tilbake
til skilnad frå
ulikt, i motsetnad til
til skilnad frå foreldra bryr ikkje dei unge seg om å kjøpe hus
til å kome frå
brukt for å uttrykkje at ein ikkje kan unngå noko
det er ikkje til å kome frå at språk kan vere vanskeleg
vekse frå
bli for stor for
slikt hadde dei vakse frå
Artikkelside
enkelt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
form av
enkel
Tyding og bruk
som er i eitt eksemplar eller skjer éin gong
;
som ikkje er samansett
;
enkel
(1)
,
einskild
,
einstaka
Døme
enkelt vegg
;
eit enkelt tilfelle
;
den enkelte borgar
i ubunden form
fleirtal
: nokre, einskilde,
somme
Døme
i enkelte saker
brukt som substantiv
enkelte meiner det
Faste uttrykk
den enkelte
kvart enkelt menneske
;
enkelindivid
samfunnet og den enkelte
kvar enkelt
kvart enkelt menneske
;
kvar og ein
kvar enkelt får avgjere det
Artikkelside
kryss
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
kruze
;
frå
latin
crucem
, av
crux
‘kross’
Tyding og bruk
figur av to (oftast skråstilte) linjer eller gjenstandar som skjer kvarandre
Døme
setje kryss i margen på ei bok
;
få skia i kryss
;
leggje armane i kryss
noko som liknar eit
kryss
(
1
I
, 1)
Døme
dei kolliderte i krysset
som etterledd i ord som
gatekryss
vegkryss
øvre hjørne i eit mål
Døme
ho skaut oppe i krysset
reiskap til å skru av og på bilhjul med
bekkenpartiet og den bakre, kjøtfulle delen av kroppen på husdyr
;
lend
(2)
kryssande rørsle
Døme
båten gjorde eit kryss mot vinden
i
musikk
: teiknet ♯ som høgjer ein tone eit halvt steg
;
jamfør
B
(
1
I
, 3)
Døme
kryss for f blir fiss
Faste uttrykk
kryss på linja
om eldre forhold: kluss med telefonsambandet
misforståing
på kryss og tvers
i alle retningar
dei søkte gjennom området på kryss og tvers
setje kryss i taket
markere noko heilt uventa (som ein er glad for)
Artikkelside
krystall
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
krystallos
, ‘is, bergkrystall’
Tyding og bruk
fast stoff med plane flater som skjer kvarandre i vinklar som er særmerkte for det einskilde stoffet
som etterledd i ord som
iskrystall
snøkrystall
bergkrystall
(gjenstand,
til dømes
drikkeglas eller skål, av)
krystallglas
ureina
krystall
(1)
til dømes
av germanium
eller
silisium nytta som
halvleiar
likerettar
av syntetisk krystall i radioapparat
;
krystalldetektor
(1)
;
jamfør
krystallapparat
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 22
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100