Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 188 oppslagsord

ordensforstyrring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

forstyrring av ro og orden

i tur og orden

Tyding og bruk

i rekkjefølgje;
etter kvarandre;
Sjå: orden

ordenselev

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

elev som har til oppgåve å halde klasserommet i orden
Døme
  • ordenseleven vaskar av tavla

ordentleg

adjektiv

Opphav

frå tysk; av orden

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit ordentleg hotell;
    • han er så ordentleg
    • brukt som adverb:
      • få ordentlig betalt
  2. brukt som forsterkande adverb: til gagns, svært
    Døme
    • bli ordentleg sint

ordensvakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

person som har som oppgåve å sørgje for ro og orden (2)

slutta orden

Tyding og bruk

rørsler i ei oppstilt militæravdeling der alle har fast plass;
Sjå: orden
Døme
  • drill og marsj er former for slutta orden

gå i orden

Tyding og bruk

bli ordna;
Sjå: orden
Døme
  • saka gjekk i orden

for ordens skuld

Tyding og bruk

for at alt skal gå riktig for seg;
Sjå: orden
Døme
  • ho ville forklare situasjonen for ordens skuld

ordre

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin ordo ‘orden’; same opphav som orden

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gje ordre om noko;
    • lystre ordre
  2. tinging på varer
    Døme
    • fabrikken fekk ein stor ordre frå utlandet;
    • seie opp ein ordre

Faste uttrykk

  • i ordre
    (vare) som er bestilt og i ferd med å bli gjort klar
    • ha skip i ordre
  • ståande ordre
    ordre som gjeld heile tida
  • til eigen ordre
    (sjekk, verdibevis) som skal betalast ut til ein sjølv

ordne

ordna

verb

Opphav

frå lågtysk; av orden

Tyding og bruk

  1. få i orden;
    Døme
    • ordne noko alfabetisk;
    • ordne papira sine;
    • ordne opp i noko;
    • det ordnar seg
    • brukt som adjektiv:
      • arbeide under ordna forhold
  2. syte for;
    ta seg av
    Døme
    • den saka skal eg ordne;
    • du får ordne med skyssen