desorientering
substantiv hokjønn
Tyding og bruk
- det å desorientere eller bli desorientert
Døme
- han har vore offer for desorientering frå motstandarar
- det å ikkje vite kor ein er (ofte som følgje av sjukdom eller demens)
Døme
- pasienten kan forville seg på grunn av desorientering og minnesvikt