Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 85 oppslagsord

etterutdanne

etterutdanna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

gje utfyllande utdanning som byggjer på tidlegare utdanning
Døme
  • bedrifta ynskjer å etterutdanne fleire av dei tilsette;
  • han etterutdanna seg til helsesjukepleiar

karensdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i Noreg før 1978: dag i byrjinga av ein sjukdom ein ikkje får sjukepengar eller dagpengar for
Døme
  • dei ynskjer å innføre ei ordning med to karensdagar

kapitalisere

kapitalisera

verb

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. rekne ut noverdi av framtidig verdi eller inntekt;
  2. gjere til kapital;
    Døme
    • dei kapitaliserte eigedomane
  3. i overført tyding: dra nytte av
    Døme
    • leiinga ynskjer å kapitalisere på spisskompetansen i selskapet

kaféliv, kafeliv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

miljø og atmosfære som er typisk for (gjester på) kafear
Døme
  • urbant kaféliv;
  • nyte kafélivet;
  • dei yngre ynskjer seg kaféliv på bygda

elevorganisasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • elevorganisasjonen ynskjer nye undervisningsmetodar

jo 2

adverb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

brukt trykklett: da (vel), no, nok, må vite, som kjent;
jamfør dess (3
Døme
  • dette er jo lett;
  • klart han veit det, han er jo fagmann

Faste uttrykk

  • jo før, jo heller
    så snart som mogleg
  • jo … dess …
    • brukt ved samanstilling av to komparativar
      • jo før, dess betre
    • brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
      • jo fleire som har jobb utanfor eigen kommune, dess fleire nyttar bil
  • jo … desto …
    brukt ved samanstilling av to komparativar
    • jo meir, desto betre;
    • jo meir eg lærer, desto meir ynskjer eg å lære
  • jo … jo …
    • brukt ved samanstilling av to komparativar
      • jo fleire, jo betre
    • brukt som subjunksjon ved samanstilling av to kompartivar
      • jo meir ein veit, jo meir er det ein innser at ein ikkje veit

pinne 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt pinni

Tyding og bruk

  1. lite og smalt stykke av tre eller anna materiale;
    Døme
    • fuglen sit på ein pinne;
    • ete sushi med pinnar
  2. noko som minner om ein pinne (1, 1), liten fisk eller liknande
    Døme
    • ingen storfisk, berre nokre pinnar
  3. liten dram eller matbit;
    Døme
    • ta seg ein pinne
  4. liten kjøt- eller fiskerett ved sida av eller etter eit grautmåltid;
    jamfør grautpinne
  5. brukt som etterledd i samansetningar: skrøpeleg eller småleg person;

Faste uttrykk

  • bli ein pinne i likkista til nokon
    bli årsak til at nokon dør
  • dette av pinnen
    bli overraska
  • full pinne
    stor fart;
    maksimal yting
    • her blir det full pinne frå starten;
    • vi gav full pinne på dei siste etappane
  • ikkje leggje to pinnar i kross
    la vere å hjelpe til, ikkje lyfte ein finger
  • kjærleik på pinne
    sukkertøy festa på ein pinne
  • stiv som ein pinne
    svært stiv;
    urørleg
    • ho vart ståande stiv som ein pinne og venta på kva som ville kome
  • stå på pinne for nokon
    gjere alt som ein annan ynskjer
  • vandrande pinne
  • vippe av pinnen
    • skuve til sides;
      fortrengje
      • heimelaget let seg ikkje vippe av pinnen
    • gjere forvirra
      • mange blir vippa av pinnen av ny teknologi
  • vippe pinne
    barneleik: støyte ein pinne av garde med ein annan pinne så langt som mogleg, og utan at motparten fangar han

stå på pinne for nokon

Tyding og bruk

gjere alt som ein annan ynskjer;
Sjå: pinne

inkorporere

inkorporera

verb

Opphav

av mellomalderlatin incorporare, av in- og corporare ‘gjere lekamleg’, jamfør in-; korporasjon og korpus (1

Tyding og bruk

Døme
  • ein ynskjer å inkorporere menneskerettane

leggje seg borti

Tyding og bruk

blande seg (utidig) inn i;
Sjå: borti, leggje
Døme
  • dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile