Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 40 oppslagsord

uføretrygd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

trygd på grunn av uførleik (no gått inn i folketrygda)
Døme
  • få uføretrygd

uføre 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt úfǿra

Tyding og bruk

det å vere ufør;
Døme
  • få trygd på grunn av uføre

ufør

adjektiv

Opphav

av før (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er uført etter vegen, over heia
  2. Døme
    • telje uførttelje ifrå;
    • spå uførtmeine at noko er ugjerleg
  3. ikkje i stand (til noko), ikkje kapabel, uskikka
    Døme
    • arbeidsufør;
    • han er ufør til den jobben
  4. som på grunn av sjukdom eller skade har varig nedsett funksjonsevne
    Døme
    • ho er ufør;
    • trygd til uføre

tryggleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere trygg;
trygd (1), trygge tilhøve;
trygg hug, ro
Døme
  • å betre tryggleiken i trafikken, tryggleiken til sjøs;
  • arbeide for tryggleik i verdafred og liknande;
  • garantere tryggleiken til eit land;
  • ha tryggleik for at noko (ikkje) skal skje;
  • finne tryggleik og ro;
  • kjenne tryggleik i tilværet;
  • ho har ein eigen tryggleik over seg

trygdetakar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som får trygd (3)
  2. særleg før om: trygdingstakar

trygdesum

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. sum som ein får i trygd (3)
  2. særleg før om: trygdingssum

trygdepremie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. premie som blir innbetalt for å få rett til trygd (3) seinare
  2. særleg før om: trygdingspremie

trygdeordning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ordning med trygd (3)

trygdemisbruk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

det å skaffe seg trygd (3) på falskt grunnlag

trygdekontor

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lokalt kontor som tek for seg saker som gjeld trygd (3)