Nynorskordboka
uføre 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei uføre | uføra | ufører | uførene |
Opphav
norrønt úfǿraTyding og bruk
det å vere ufør;
Døme
- få trygd på grunn av uføre
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei uføre | uføra | ufører | uførene |