Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 57 oppslagsord

jåle 3

jåla

verb

Opphav

samanheng med gjø (3 og gaule (1

Tyding og bruk

skape seg, gjere seg til;
fjase, tøyse;

Faste uttrykk

  • jåle seg til
    • pynte seg (for mykje);
      spjåke seg til
      • jåle seg til med fargesprakande smykke
    • gjere seg finare enn ein er;
      gjere seg til
      • idealet om å vere seg sjølv og ikkje jåle seg til
Artikkelside

jaspis

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin og gresk; frå hebraisk

Tyding og bruk

hard, ugjennomskinleg variant av kvarts (brukt til prydstein og smykke)
Artikkelside

jade

substantiv hankjønn

Opphav

av spansk (piedra de) ijada ‘sidestein’ eller ‘nyrestein’

Tyding og bruk

hard, grønvoren bergart mellom anna nytta til å lage smykke og pyntesaker av
Artikkelside

smykke seg med

Tyding og bruk

flotte seg med (ein fin tittel);
Sjå: smykke
Artikkelside

kvitt gull

Tyding og bruk

legering av gull, kopar, sink og nikkel som er mykje brukt i smykke;
Sjå: kvit
Artikkelside

emaljere

emaljera

verb

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

dekkje med emalje (1)
  • brukt som adjektiv
    • eit emaljert smykke;
    • emaljerte kokekar
Artikkelside

granat

substantiv hankjønn

Opphav

av latin granatus ‘som inneheld kjernar, kornete’; jamfør granitt

Tyding og bruk

  2. krystallinsk halvedelstein som ofte blir brukt til smykke
    Døme
    • ein stein med raude granatar i
  3. prosjektil med holrom til sprengladning eller kjemisk stridsmiddel, røyk og liknande
    Døme
    • ein udetonert granat
Artikkelside

kvit

adjektiv

Opphav

norrønt hvítr

Tyding og bruk

  1. med same farge som nyfallen snø (eit fargeinntrykk som kjem fram når mest alt lyset blir kasta attende)
    Døme
    • kvit skjorte;
    • teikne på kvitt papir;
    • det kvite huset;
    • smile med kvite tenner;
    • ete fiskebollar i kvit saus til middag
  2. om hår og skjegg: kvit (1) av elde
    Døme
    • bli heilt kvit i håret
  3. om person: med unormalt lys hudfarge, til dømes på grunn av sinnsrørsle eller hardt strev
    Døme
    • vere kvit av sinne;
    • vere kvit og bleik av inneliv
  4. om person: med lys hudfarge
    Døme
    • ei kvit kvinne i 50-åra
    • brukt som substantiv
      • det økonomiske gapet mellom kvite og svarte i USA
  5. brukt som substantiv: sjakkspelar med kvite brikker
    Døme
    • kvit vinn med remis;
    • springaren til kvit vart sett ut av spel
  6. om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den kongelege franske lilja)
    Døme
    • kampen mellom dei raude og dei kvite

Faste uttrykk

  • det kvite i auga
    den kvite senehinna i auga
    • ho var så sint at vi berre såg det kvite i auga
  • gå kvit
    om sjø eller bølgjer: ha skumtoppar
    • sjøen går kvit
  • heise det kvite flagget
    overgje seg
  • kvit brur
    brur kledd i kvitt
    • ho skal stå kvit brur
  • kvit elefant
    noko dyrt og unyttig
  • kvit fisk
    fisk som er kvit i kjøtet, til dømes torsk og sei
  • kvit jul
    jul med snø
  • kvit lygn
    lygn for å spare nokon for ei lei sanning;
    naudlygn
  • kvit magi
    hekseri og trolldom som ikkje skader andre
  • kvit månad
    månad utan alkoholbruk
  • kvit slavehandel
    handel med personar med kvit hudfarge, særleg kvinner, som blir selde som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
  • kvit som eit laken
    svært bleik
    • han vart kvit som eit laken i andletet
  • kvitt brød
  • kvitt flagg
  • kvitt gull
    legering av gull, kopar, sink og nikkel som er mykje brukt i smykke
  • kvitt kjøt
    kjøt frå fjørfe, særleg kylling og kalkun
    • forbruket av kvitt kjøt har auka
  • på det kvite lerretet
    på filmduken, ved filmen
  • skyte ein kvit pinn etter
    gje opp som tapt;
    gje opp vona om
Artikkelside

heiderstittel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tittel (2) gjeve for å heidre;
Døme
  • ho kan smykke seg med heiderstittelen Årets namn
Artikkelside

halvedelstein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eldre nemning for mineral som blir brukte til smykke, men som er mindre verdifulle enn edelstein;
Artikkelside
Side 3 av 6