Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
381
oppslagsord
residu
,
residuum
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
residere
‘sitje, bli att’
Tyding og bruk
rest
;
botnfall
Artikkelside
resepsjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
, av
recipere
‘ta imot’
Tyding og bruk
mottakingsrom i hotell, større bedrift eller liknande
Døme
sitje i resepsjonen
Artikkelside
hjørne
,
hyrne
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
hyrna
f
og
mellomnorsk
hyrni
n
;
av
horn
Tyding og bruk
stad der to linjer eller flater møtest
;
vinkelparti av figur, hus, gatekvartal eller liknande
Døme
kvadrat med fire
hjørne
;
møtast på hjørnet
som etterledd i ord som
gatehjørne
hushjørne
krok (i rom),
krå
Døme
sitje i eit
hjørne
kant
(
1
I)
,
strøk
(4)
Døme
Midtausten er eit uroleg
hjørne
av verda
som etterledd i ord som
verdshjørne
vanskeleg situasjon der ein kjenner seg pressa eller fastlåst
Døme
politikaren kjenner seg trengd opp i eit hjørne
;
han vart tvinga opp i eit hjørne av motdebattanten
;
eigarane var pressa inn i eit hjørne
lune
(
1
I)
,
sinnsstemning
Døme
vere i det vanskelege
hjørnet
;
vere i det vrange
hjørnet
Faste uttrykk
like om hjørnet
nære ved å hende
avtale om produksjon er like om hjørnet
måle seg inn i eit hjørne
sjølv vere skuld i at ein hamnar i ein vanskeleg situasjon
Artikkelside
bryggjekant
,
bryggekant
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kant av bryggje
Døme
sitje på bryggjekanten
Artikkelside
brutto
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
italiensk
‘rå, ureinska’
,
frå
latin
brutus
;
jamfør
brutal
Tyding og bruk
som er utan frådrag (for emballasje, utgifter
eller liknande
)
Døme
brutto nasjonalprodukt
;
brutto buflate er 90 m
2
brukt som
adverb
:
sitje att med éin million brutto
Faste uttrykk
selje brutto for netto
rekne ut prisen etter bruttovekta
Artikkelside
brevkontroll
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kontroll av brev som blir sendt eller motteke av ein som sit i fengsel eller varetekt
Døme
sitje i varetekt med brev- og besøkskontroll
Artikkelside
bresprekk
,
bredesprekk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sprekk i
isbre
Døme
sitje fast i ein bresprekk
Artikkelside
ralle
2
II
ralla
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
;
jamfør
rale
Tyding og bruk
snakke mykje
;
skravle,
røde
(
4
IV)
Døme
sitje og ralle
Artikkelside
plass
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
plaz
,
gjennom
lågtysk
,
frå
latin
platea
‘brei gate’
;
samanheng
med
plate
Tyding og bruk
ope område i by, omgjeve av bygningar og ofte med benker, planter
og liknande
Døme
byen har mange fine plassar
større, ope område som blir brukt til eit særskilt føremål
som etterledd i ord som
avfallsplass
flyplass
idrettsplass
stad der nokon driv ei viss verksemd
som etterledd i ord som
arbeidsplass
fiskeplass
kontorplass
stad,
lokalitet
(1)
;
tilhaldsstad
Døme
kome til ein ny plass
;
langs vegen var det mange fine plassar der vi kunne raste
om eldre forhold:
husmannsplass
avgrensa stad der ein kan sitje, stå eller liggje
Døme
hesten står på plassen sin i stallen
;
det er framleis ledige plassar på toget
stad der noko høyrer til eller skal vere
Døme
ho fekk plass på studiet i Bergen
volum eller areal som trengst eller kan fyllast
;
rom
(
3
III
, 4)
Døme
ha god plass
;
det var ikkje plass til dei på bussen
posisjon, rang
;
plassering
Døme
ha ein framskoten plass i partiet
;
ho kom på andre plass i NM
Faste uttrykk
falle på plass
ordne seg
;
bli klar
viss finansieringa fell på plass, blir brua ferdig om to år
setje på plass
snakke nokon til rette
;
stramme opp, refse
ho sette motdebattantane på plass
gjere det klart korleis ting skal vere
setja tinga på plass
ta plass
setje seg
;
stille seg opp
vere på sin plass
vere passande, relevant
eller liknande
orsakinga var heilt på sin plass
Artikkelside
luke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
lem, lita dør til å stengje ei opning med
som etterledd i ord som
bakluke
damluke
kjellarluke
opning, glugge i ein vegg, eit skipsdekk
og liknande
Døme
sitje i luka på postkontoret
;
skalke lukene
som etterledd i ord som
billettluke
lasteluke
lufteluke
mellomrom
,
tomrom
,
lomme
(2)
Døme
parkere i ei luke
;
løparen fekk ei luke til resten av feltet
Faste uttrykk
luft i luka
liv og røre
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 39
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100