knesetje, knesette
knesetja, knesetta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Opphav
norrønt knésetja ‘setje på kneet sitt (og ta til oppfostring)'Tyding og bruk
- i norrøn tid: setje (eit barn) på kneet sitt (og dermed ta det til oppfostring)
- i overført tyding: godkjenne, autorisere
Døme
- knesetje eit prinsipp