Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 57 oppslagsord

knutt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom russisk knut, frå nordisk; same opphav som knute

Tyding og bruk

  1. pisk laga av lêrreimar med knutar i endane
  2. slag av knutt (1)
    Døme
    • få knutt
Artikkelside

knyte opp

Tyding og bruk

løyse (ein knute);
Sjå: knyte
Døme
  • knyte opp forklebanda
Artikkelside

kjerringknute, kjerringknut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gale knytt båtsmannsknop;
dårleg knute som er vond å få opp
Artikkelside

kjertel

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg ‘liten knute’, samanheng med kart (2

Tyding og bruk

  1. organ i kroppen som har evne til å skilje ut visse stoff
  2. organ eller celle i plante som skil ut væske
Artikkelside

knudrete

adjektiv

Opphav

frå dansk , av knude ‘knute’

Tyding og bruk

full av knurpar;
Døme
  • knudrete overflate
Artikkelside

knop 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk eller nederlandsk knoop

Tyding og bruk

Artikkelside

klåtre

substantiv hokjønn

Opphav

av klåte

Tyding og bruk

  1. knute, utvokster på krøterhud
  2. knapp (1, 2) av messing på kuhorn
  3. utvokster på lauvtre
Artikkelside

knart

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kart (1 og knort

Tyding og bruk

liten knute, klump;
Artikkelside

kart 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som kart (1

Tyding og bruk

Artikkelside

vrangknute, vrangknut, rangknute, rangknut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

knute som er knytt vrangt;
Artikkelside
Side 3 av 6