Nynorskordboka
vrangknute, vrangknut, rangknute, rangknut
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein rangknut | rangknuten | rangknutar | rangknutane |
| ein rangknute | |||
| ein vrangknut | vrangknuten | vrangknutar | vrangknutane |
| ein vrangknute | |||
Tyding og bruk
knute som er knytt vrangt;