Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
141
oppslagsord
neglisjere
neglisjera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
Tyding og bruk
ikkje bry seg om
;
forsøme
Døme
neglisjere arbeidet sitt
oversjå
(2)
Døme
ho neglisjerer meg fullstendig
Artikkelside
bommande
adverb
Opphav
av
bom
(
4
IV)
Tyding og bruk
brukt
forsterkande
: fullstendig, heilt
Døme
stå
bommande
fast
Artikkelside
in solidum
adverb
Opphav
frå
latin
, av
in
‘i’ og
solidus
‘heil, fullstendig’
Tyding og bruk
ein for alle og alle for ein
;
solidarisk
(2)
Artikkelside
kul
3
III
adverb
Tyding og bruk
brukt
forsterkande
: heilt, fullstendig
Faste uttrykk
kul umogleg
heilt umogleg
det var kul umogleg å få dei med
Artikkelside
ha i si hole hand
Tyding og bruk
ha fullstendig kontroll over
;
Sjå:
hol
Døme
ho hadde publikum i si hole hand
Artikkelside
hol
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
holr
Tyding og bruk
med tomrom innvendig
Døme
ein hol trestamme
;
veggen var hol
uthola
;
innsokken
;
konkav
Døme
eit holt kinn
svolten
tom
(3)
,
falsk
(
2
II)
Døme
det var berre hole frasar
djup
(
2
II
, 3)
,
dump
(
3
III
, 1)
Døme
ei hol stemme
;
ein hol hoste
Faste uttrykk
ha i si hole hand
ha fullstendig kontroll over
ho hadde publikum i si hole hand
Artikkelside
holisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
holos
‘heil, fullstendig’
Tyding og bruk
vitskapleg
metode
(i somme fag) som finn forklaring i heilskapen heller enn i studiet av isolerte trekk
Artikkelside
identitet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
seinlatin
identitas
;
av
latin
idem
Tyding og bruk
det å vere
identisk
;
fullstendig likskap
Døme
fastslå identitet mellom to omgrep
sum av element som gjev eit individ, eit samfunn eller liknande
individualitet
;
eg-medvit
Døme
søking etter eigen identitet
;
nasjonal identitet
namn, stilling og liknande til ein person
Døme
fastslå identiteten til den døde
Artikkelside
hår
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hár
Tyding og bruk
trådforma utvokster
eller
hudvedheng hos fleircella dyregrupper
;
særleg
brukt om tynt strå av forhorna overhudsceller hos menneske og andre pattedyr
Døme
han hadde ikkje mange håra att på hovudet
samla hårvekst, særleg på hovudet
Døme
ha raudt, tjukt hår
;
få grått hår
;
vaske og føne håret
;
setje opp håret i ein topp
i
botanikk
: trådliknande utvokster frå cellene i overhuda på planter
Faste uttrykk
eit hår i suppa
noko som er ubehageleg eller passar dårleg
gje nokon grå hår
vere årsak til at nokon opplever sorg eller irritasjon
henge i eit hår
så vidt kunne bergast
;
henge i ein tynn tråd
ikkje eit hår betre
ikkje det spor betre
ikkje krumme eit hår på hovudet til nokon
ikkje skade nokon fysisk i det heile
ikkje skode hunden på håra
ikkje døme nokon etter det ytre
lyfte seg sjølv etter håret
setje seg sjølv i ein betre situasjon ved hjelp av eigne krefter
med hud og hår
fullstendig
ulven slukte byttet med hud og hår
;
han slukte historia med hud og hår
med hår på brystet
mandig
;
sterk og barsk
laget treng ein spelar med hår på brystet
på hengande håret
berre så vidt
;
med naud og neppe
på håret
så vidt
det var på håret at vi rakk ferja
slå ut håret
(etter engelsk
let one’s hair down
) slå seg laus og more seg
stryke med håra
føye eller smiske med
det er best å stryke han med håra
Artikkelside
identisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
mellomalderlatin
identicus
,
av
seinlatin
identitas
;
av
latin
idem
Tyding og bruk
fullstendig lik
;
ein og (den) same
;
einstydande
Døme
vere identisk med
;
identiske omgrep
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100