Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 179 oppslagsord

mylnar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mylnari; av mylne

Tyding og bruk

  1. person som eig, driv eller arbeider i ei mølle (1);
  2. brungrå fugl med kvit underside i songarfamilien;
    Curruca curruca

kråkefugl

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kråke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kráka

Tyding og bruk

  1. stor svart og grå fugl som høyrer til kråkefamilien;
    Corvus cornix
  2. brukt som etterledd i samansetningar: masete, plagsam person

Faste uttrykk

  • stupe kråke
    rulle rundt (med hovudet eller framparten først);
    slå kollbøtte

hofugl

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fugl av hokjønn (1)

kakadu, kakadue

substantiv hokjønn

Uttale

-duˊ; -duˋe

Opphav

gjennom tysk Kakadu; frå malayisk , lydord

Tyding og bruk

fargerik fugl i familien papegøyar, særleg slekta Cacatua

ibis

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin og gresk; frå egyptisk

Tyding og bruk

stor fugl med lange bein av ibisfamilien

hekke 2

hekka

verb

Opphav

av tysk hecken

Tyding og bruk

om fugl: byggje reir og leggje og ruge ut egg
Døme
  • havørna hekkar langs kysten mellom Sogn og Finnmark

halefjør

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvar av dei lange fjørene som dannar stjerten på ein fugl

svale 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt svala

Tyding og bruk

  1. i fleirtal: familie i ordenen sporvefuglar;
    Hirundinidae
  2. fugl i svalefamilien
    Døme
    • låvesvale;
    • sandsvale;
    • taksvale

Faste uttrykk

  • ei svale gjer ingen sommar
    eitt teikn åleine er ikkje nok til at ein kan stole på at ei utvikling går i positiv retning

éin fugl i handa er betre enn ti på taket

Tyding og bruk

det vesle og sikre ein allereie har, er meir verdt enn alt ein håpar eller trur ein kan få;
Sjå: fugl