Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
51
oppslagsord
ned i
Tyding og bruk
om rørsle: i retning nedover
;
Sjå:
ned
Døme
ho flytta ned i dalen
Artikkelside
ned
adverb
Opphav
norrønt
niðr
Tyding og bruk
frå høgare til lågare stad, grad, steg eller liknande
;
motsett
opp
(1)
Døme
kome ned frå fjellet
;
huke seg ned
;
hoppe ned i dumpa
;
brette ned ei skjorteerm
;
setje ned prisane
;
ein feil som dreg ned
;
dette har vart ned til vår tid
;
lynet slår ned
;
betale ned eit lån
;
sige lenger ned
ut til kysten
;
sørover
Døme
fare ned til Frankrike
brukt i
uttrykk
for at noko blir teke vare på
eller liknande
Døme
fryse ned matvarer
;
låse ned verdipapir
brukt i uttrykk for at noko blir dekt til
Døme
støve ned
;
grave noko ned
;
bilen er snødd ned
brukt i
uttrykk
for at noko eller nokon blir kua, øydelagt, gjort til inkjes
eller liknande
Døme
slå ned all motstand
;
rive ned ein bygning
;
slakte ned buskapen
;
røyste ned eit framlegg
;
huset brann ned
;
bilen kjem til å ruste ned
brukt i uttrykk for at ei handling er utført
Døme
bustaden er vaska ned
brukt som
preposisjon
:
nedover
(1)
Døme
gå ned trappa
;
køyre ned slalåmbakken
Faste uttrykk
ned i
om rørsle: i retning nedover
ho flytta ned i dalen
ned på
om rørsle: i retning nedover
eg skal ned på skulen
nord og ned
til helvete
;
svært dårleg
døme nokon nord og ned
;
det gjekk nord og ned med dei
opp og ned
att og fram (på)
gå opp og ned på stovegolvet
;
gå opp og ned hovudgata
frå ein tilstand til ein annan
det går opp og ned på børsen
Artikkelside
god
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
góðr
;
jamfør
betre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Tyding og bruk
av høg kvalitet
;
bra, fin, framifrå
;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Døme
eit godt hus
;
gode vegar
;
lese gode bøker
;
ynskje seg godt vêr
;
ha god helse
;
få ein god idé
;
ha godt samvit
;
med godt humør
;
gjere ein god handel
;
det var eit godt hopp
;
ein god prestasjon
;
det er gode tider for bransjen
;
i gode, gamle dagar
;
kva er det godt for?
den er god!
brukt som
adverb
gjere så godt ein kan
;
kome godt overeins
;
det er godt gjort å …
;
syngje godt
;
snakke godt for seg
;
kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Døme
ein god pianist
;
ein god lærar
;
vere god i fransk
;
ho var god på skeiser
;
han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Døme
eg er ikkje god i magen
;
bli god att i foten
som gjev velvære
;
som ein nyt
;
velsmakande, velluktande
;
behageleg
Døme
ete god mat
;
drikke god vin
;
sitje i ein god stol
;
det er godt og varmt inne
brukt som
adverb
det luktar godt
;
sitje godt
;
ha det godt
;
dei levde godt
;
det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg
;
rikeleg
;
dryg
(4)
Døme
ha god plass
;
ha god tid
;
ha god råd
;
ein god slump pengar
;
det var godt om plass på stranda
;
få god hjelp av nokon
;
ei god mil opp i dalen
brukt som
adverb
: i høg grad
Døme
bli godt sliten
enkel,
lett
(2)
,
grei
(3)
Døme
det er ikkje så godt å vite
;
han er ikkje god å tukte
fullgild
,
fullverdig
,
velgrunna
Døme
vere i sin gode rett
;
ha gode grunnar for noko
;
ha god von
gjæv
(
2
II)
,
respektabel
(1)
Døme
godt folk
;
alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar
;
som vil
eller
gjer det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, venleg, velgjerande
Døme
eit godt menneske
;
Gud er god
;
vere snill og god
;
vere god mot nokon
;
gode gjerningar
brukt som
adverb
tru godt om nokon
brukt som
substantiv
gjere det gode
;
ta nokon med det gode
;
striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Døme
gode Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
2
II
, 8)
,
gjerne
(
2
II
, 3)
Døme
det går godt an
;
det kan godt hende
;
det veit du godt
;
du kan godt få bli med
;
ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing
eller
ynske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgon
og
god natt
Døme
god jul!
god sommar!
Faste uttrykk
ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen
;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett
eller
krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar
;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
ho vil ha godt av å kome seg litt bort
vere til pass for
dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande
;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode
;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna
;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko
;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat
eller liknande
ver så god og et
;
eg har ei gåve til deg. Ver så god
brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld
Artikkelside
klok
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
klókr
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
som kan skjøne noko
;
forstandig
,
fornuftig
,
tenksam
,
omtenkt
,
vettig
(2)
Døme
ein klok person
;
kloke auge
;
ho har eit klokt hovud
;
seie nokre kloke ord
brukt som adverb
investere klokt
som har mykje kunnskap
;
lærd
,
vis
(
2
II)
;
røynd
(
1
I)
Døme
søkje råd hos eit klokt menneske
;
svaret gjorde meg ikkje klok
som har vanleg fornuft
;
vettig
(1)
,
normal
(
2
II
, 2)
Døme
ikkje vere retteleg klok
Faste uttrykk
bli klok på
få innsikt i
;
forstå
(1)
eg klarer ikkje bli heilt klok på deg
;
ein blir aldri heilt klok på hovudpersonen i boka
gjere klokt i
vere tent med
ein gjer klokt i å lytte
;
du gjer nok klokt i å vere litt varsam
klok av skade
røynd som følgje av tidlegare mistak eller ulukke
klok av skade bad eg om hjelp opp trappa
klok kone
kvinne som praktiserer folkemedisin
ei klok kone oppi dalen
vere like klok
skjøne like lite som før (etter eit svar, ei forklaring eller liknande)
etter å ha kika på kartet var dei like kloke
Artikkelside
klok kone
Tyding og bruk
kvinne som praktiserer folkemedisin
;
Sjå:
klok
Døme
ei klok kone oppi dalen
Artikkelside
krinkelkrok
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bortgøymd eller vanskeleg tilgjengeleg stad
;
jamfør
krinkel
Døme
inn i dei inste krinkelkrokane i dalen
;
kjenne alle krinkelkrokar i lovverket
Artikkelside
hente
2
II
henta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
heimta
,
opphavleg
‘føre heim’
Tyding og bruk
gå etter og ta med seg tilbake
Døme
hente posten
;
hente ved
;
hente nokon på stasjonen
;
hente hjelp
skaffe seg, få, vinne
Døme
plantene hentar næring frå jorda
;
det var lite å hente der
;
hente heim medaljar
leite fram
;
ta, plukke, samle
Døme
stoffet er henta frå aviser
Faste uttrykk
hente inn
samle inn, skaffe
;
innhente
(1)
hente inn tilbod
;
hente inn informasjon
ta igjen, ta att
;
innhente
(2)
hente inn forspranget
hente seg inn
samle seg etter ei påkjenning
;
kome i normal gjenge att
hente ut
ta ut frå ein stad eller ei kjelde
dei vart henta ut frå den flaumramma dalen
;
hente ut informasjon frå ferdsskrivaren
Artikkelside
hente ut
Tyding og bruk
ta ut frå ein stad eller ei kjelde
;
Sjå:
hente
Døme
dei vart henta ut frå den flaumramma dalen
;
hente ut informasjon frå ferdsskrivaren
Artikkelside
innover
preposisjon
Tyding og bruk
mot det indre av noko
;
mot noko lenger inn
;
innetter
Døme
han gjekk innover fjellvidda
;
båten kjem innover fjorden
brukt som
adverb
køyre innover mot byen
;
gå innover i dalen
Faste uttrykk
ta noko innover seg
ta på alvor
;
ta noko tungt
Artikkelside
bukte seg
Tyding og bruk
gå i bukter
;
vinde seg
;
Sjå:
bukte
Døme
ormen bukta seg gjennom krattet
;
elva buktar seg ned dalen
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100