Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 24 oppslagsord

tyde 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þýða; av tyd

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er slik tyde ved han
  2. Døme
    • finne tyde

trust

substantiv hankjønn

Uttale

el. trøst

Opphav

engelsk eigenleg ‘tillit’; samanheng med trøyst

Tyding og bruk

samskipnad av økonomiske føretak med det føremålet å bli einerådande i ein bransje og dermed kunne regulere produksjon og prisar utan konkurranse

tru 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt trú; samanheng med trygg og trøyst

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er mi (faste) tru at det er slik;
    • leve i den (lykkelege) tru(a) at alt er i orden
  2. tiltru, tillit (til at noko(n) skal utvikle seg positivt), god von
    Døme
    • ha god, dårleg, stor, lita, inga tru på noko(n);
    • miste trua på at det skal lykkast
  3. religiøs overtyding;
    mytisk førestilling
    Døme
    • barnetru;
    • folketru;
    • gudstru;
    • ov(er)tru;
    • åndetru;
    • den kristne trua;
    • trua på Gud;
    • miste trua;
    • vere sterk, veik i trua;
    • trua på underjordiske
    • om tilsvarande overtyding eller livssyn
      • alle blir sæle i si tru
  4. Døme
    • love noko på tru og ære

Faste uttrykk

  • få ein på trua
    overtelje ein (til å gjere noko)
  • i god tru
    utan å vite korleis stoda verkeleg er
    • gjere ein avtale i god tru

trøystig

adjektiv

Opphav

av trøyst med tydingssamanheng med I trøyste

Tyding og bruk

Døme
  • trøystig i gang med oppgåva

trøysterik

adjektiv

Tyding og bruk

som er til stor trøyst

trøysteleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er til trøyst;
    oppmuntrande
  2. som ein ser nokså optimistisk på
    Døme
    • eit trøysteleg arbeid;
    • sjå trøysteleg på framtida

trøystarord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ord frå ein trøystar;
ord som gjev trøyst

trøystar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som gjev trøyst

tilhygge

substantiv inkjekjønn

Opphav

av hygge (2

Tyding og bruk

noko å trøyste, hugge seg med;

søke 1, søkje 1

søka, søkja

verb

Opphav

norrønt sǿkja

Tyding og bruk

  1. prøve å få, finne;
    trå etter
    Døme
    • søke råd, trøyst hos nokon;
    • søke lykka;
    • søke Gud
    • leite etter
      • hjelpemannskap har søkt i heile natt
    • i presens partisipp:
      • ei søkjande sjel
  2. gå, gje seg i veg til;
    ta leia til
    Døme
    • laksen søker opp i elvane for å gyte;
    • søke kyrkje;
    • søke livd;
    • båtane søkte hamn i uvêret;
    • fisken søker mot straumen
    • vende seg til
      • søke dokter
  3. skriftleg oppmode om å få
    Døme
    • søke (på) ei stilling;
    • søke (om) stipend;
    • etter nokre år nordpå søkte ho seg sørover att;
    • firmaet søker etter øvde fagarbeidararaverterer etter;
    • søke om løyve, om utsetjing