Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
85
oppslagsord
moskitonett
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
finmaska nett til å ha
til dømes
rundt ei seng som vern mot
moskitoar
;
myggnett
Artikkelside
marsj
2
II
interjeksjon
Opphav
frå
fransk
, av
marcher
‘marsjere’
Tyding og bruk
i utrop, befaling eller kommando: marsjer!
Døme
framover marsj!
på staden marsj!
gå!
Døme
marsj i seng!
Artikkelside
møbel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
meuble
,
frå
latin
mobilis
‘rørleg’
;
jamfør
mobil
(
2
II)
Tyding og bruk
(større) del av laust innbu,
til dømes
stol, bord og seng
Døme
stoppa møblar
;
eit stort og tungt møbel
som etterledd i ord som
bondemøbel
hagemøbel
korgmøbel
Artikkelside
krype
krypa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
krjúpa
Tyding og bruk
om dyr: flytte seg ved å dra seg fram med kroppen mot underlaget
Døme
ormen kraup bortover
om menneske: flytte seg på ein måte som minner om å
krype
(1)
;
røre seg på alle fire
;
krabbe
(
2
II
, 1)
,
kravle
(1)
Døme
krype på alle fire
;
krype gjennom vindauget
;
ho er alt kropen i seng
røre seg tungt og seint
Døme
bilen kraup opp bakken
;
temperaturen har krope oppover dei siste dagane
om plante: vekse langsetter marka og samstundes slå rot
dra seg saman
;
krympe
(1)
Døme
plagget kraup i vask
;
krype saman i redsle
te seg audmjukt
;
smiske
Døme
krype for sjefen
ha ei ekkel kjensle
;
grøsse
Døme
kjenne kor det kryp oppetter ryggen
Faste uttrykk
alt som kan krype og gå
alle folk
alt som kunne krype og gå, var møtt fram
det er like godt å hoppe i det som å krype i det
det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
ein må lære å krype før ein kan gå
ein må lære det mest grunnleggjande først
krype til krossen
audmykje seg
ved å krype til krusifikset og gjere bot
;
angre seg
søkje hjelp som ein før har avvist
Artikkelside
hovudende
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
del i den eine enden på ei seng der hovudet skal kvile
Artikkelside
hovudgjerde
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫfðagerð
,
gerð
av
gera
‘gjere’,
opphavleg
‘noko som er laga til å ha hovudet på’
;
jamfør
gjerde
(
2
II)
Tyding og bruk
del av seng der hovudet kviler
;
hovudgjerd
(1)
vertikalt endestykke i ei seng i den enden ein har hovudet
;
hovudgavl
Artikkelside
hovudgavl
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tverrfjøl ved hovudenden i ei seng
;
hovudgjerde
(2)
Artikkelside
halmseng
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
seng
(2)
med
halm
til underlag
Artikkelside
madrass
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
arabisk
‘sitjepute’
Tyding og bruk
underlag til å liggje på, ofte i ei seng
Døme
vil du ha mjuk eller hard madrass?
som etterledd i ord som
fjørmadrass
halmmadrass
luftmadrass
Artikkelside
ekteseng
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
seng for
ektepar
Døme
ektesenga står på kammerset
i oveført tyding: tett samarbeid, ofte politisk
Døme
hamne i politisk ekteseng
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100