Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 113 oppslagsord

om-

i samansetning

Tyding og bruk

  1. omkring, rundt;
    i ord som omgang (1 og omringe
  2. på nytt, på ein ny måte;
    i ord som omskrive og omval
  3. over ende;
    i ord som omvelting
  4. med omsyn til;
    i ord som omtale (1

omgjenge

substantiv inkjekjønn

Opphav

av svensk umgänge; jamfør norrønt umgengi ‘det å gå omkring’

Tyding og bruk

Døme
  • ha omgjenge med all slags folk

om 2

preposisjon

Opphav

norrønt um

Tyding og bruk

  1. omkring, rundt
    Døme
    • ha eit belte om livet;
    • ro om holmen;
    • sveipe om seg;
    • slå om seg;
    • båten kom om neset;
    • verne om noko
  2. over, gjennom, via
    Døme
    • leggje vegen om Hamar
  3. ved sida av
    Døme
    • side om side;
    • par om par
  4. med omsyn til, når det gjeld
    Døme
    • snakke om noko;
    • bli samde om noko;
    • trongt om plassen
  5. som er med på eller tek del i
    Døme
    • dei er mange om arbeidet
  6. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • om dagen;
    • om sommaren;
    • før om åra;
    • her om dagen;
    • om ei veke;
    • han er ikkje lenge om det
  7. brukt som adverb: i ring, rundt
    Døme
    • fare vidt om;
    • flakke om i landet;
    • bere om posten;
    • sjå seg om;
    • høyre seg om
  8. brukt som adverb: i ei anna lei;
    på ein ny måte
    Døme
    • leggje om;
    • sy om ein kjole;
    • skape seg om;
    • venstre om;
    • vende om

Faste uttrykk

  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
    • vere halvt om halvt trulova
  • om einannan
    hulter til bulter;
    samanblanda
  • om gongen
    så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
    • kome to og to om gongen;
    • vere vald for fire år om gongen
  • om kvarandre
    hulter til bulter;
    samanblanda
    • bøkene står om kvarandre
  • om å gjere
    viktig
    • det er lite om å gjere
  • vere om seg
    brukt med trykk på ‘om’: vere frampå
    • det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
  • år om anna
    eit og anna år
  • året om
    året rundt, heile året

omverd

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

særleg i bunden form eintal: verda omkring ein;
omgjevnadene
Døme
  • ha liten kunnskap om omverda

omløpstid, omlaupstid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tid noko treng til å gå heilt omkring ein bane
    Døme
    • omløpstida for ein satellitt
  2. tid frå skog blir utplanta og til han er hogstmogen

omvisar

substantiv hankjønn

Opphav

av om (2 og vise (3

Tyding og bruk

person som fører folk omkring og rettleier dei;
Døme
  • omvisar på eit museum

omgje, omgjeve, omgi

omgjeva

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

liggje omkring;
vere i nærleiken
Døme
  • nye drabantbyar omgjev hovudstaden;
  • ho er omgjeven av mange menneske

Faste uttrykk

  • omgje seg med
    ha omkring seg
    • diktatoren omgav seg med livvakter

omførsel

substantiv hankjønn

omførsle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å føre eller bli ført omkring
Døme
  • selje ved omførsel

omfamne

omfamna

verb

Tyding og bruk

  1. slå armane (kjærleg) omkring
    Døme
    • dei omfamna og kyssa kvarandre
  2. i overført tyding: godta
    Døme
    • ekstremistane på begge fløyene omfamna kvarandre

nomade

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘person som lèt krøtera beite’

Tyding og bruk

  1. person som høyrer til ei folkegruppe som ikkje har fast bustad, men flyttar omkring med dyreflokken sin eller driv jakt
  2. omflakkande person
    Døme
    • ein moderne nomade som tek med seg jobben frå land til land