Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 22 oppslagsord

kritstrek

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. strek dregen opp med krit (2, 2)
  2. i overført tyding: grense ein ikkje bør gå over
    Døme
    • dra ein kritstrek for forsvarleg finanspolitikk

kritteikning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

teikning laga med krit (2, 3)

kritande

adverb

Opphav

av krit (2

Tyding og bruk

brukt forsterkande til adjektiv som ‘bleik’, ‘kvit’: heilt, fullstendig
Døme
  • kritande bleik

krithus

substantiv inkjekjønn

Opphav

av krit (2; jamfør krit (1

Tyding og bruk

om eldre forhold: bøsse eller eske til å ha skrivekrit og pengar i til rekneskapsføring

Faste uttrykk

  • vere i krithuset
    bli godt likt

juraperiode

substantiv hankjønn

Opphav

av jura (2

Tyding og bruk

i bunden form eintal: geologisk periode mellom trias og krit (3;

juratid

substantiv hokjønn

Opphav

av jura (2

Tyding og bruk

i bunden form eintal: geologisk periode mellom trias og krit (3;

jura 2

substantiv ubøyeleg

Opphav

etter namnetJurafjella, fjellkjede langs grensa mellom Sveits og Frankrike

Tyding og bruk

periode i geologisk tidsrekning (201 til 145 millionar år attende i tid), etter trias og før krit (3;

på krita

Tyding og bruk

Døme
  • handle på krita

sparkelmasse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

masse av linolje, krit og vatn brukt til å sparkle med

fargeleggje, fargelegge

fargeleggja, fargelegga

verb

Tyding og bruk

leggje farge (1, 1) på (teikning og liknande) med krit, måling eller liknande