Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 30 oppslagsord

fallitt 2

adjektiv

Opphav

frå italiensk; av fallere

Tyding og bruk

Døme
  • bedrifta er fallitt;
  • gå fallitt

fallitt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av fallitt (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere på randa av fallitt

Faste uttrykk

  • spele fallitt
    mislykkast
    • prosjektet har spela fallitt

konke

konka

verb

Opphav

av konk

Tyding og bruk

  1. slå nokon konkurs
  2. gå konkurs
  3. bryte saman;
    slutte å verke
    Døme
    • motoren hadde konka

Faste uttrykk

  • konke ut
    bryte saman;
    slutte å verke
    • maskinen var i ferd med å konke ut

konk

adjektiv

Tyding og bruk

kortform av konkurs (2
Døme
  • gå konk

busliten

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har lide stort tap på midelen sin;

dukke under

Tyding og bruk

gå til grunne;
Sjå: dukke
Døme
  • dei er i ferd med å miste fotfestet og dukke under;
  • stadig fleire verksemder dukka under

gå dukken

Tyding og bruk

bukke under;
gå til grunne;
Sjå: dukk
Døme
  • landet var i ferd med å gå dukken;
  • selskapet gjekk dukken

gå på dunken

Tyding og bruk

ta slutt, gå gale eller konkurs;
Sjå: dunk
Døme
  • banken kjem til å gå på dunken;
  • privatøkonomien er i ferd med å gå på dunken

ute av dansen

Tyding og bruk

ikkje lenger mellom dei aktive eller leiande;
Sjå: dans
Døme
  • utøvaren er ute av dansen i konkurransen;
  • selskapet har gått konkurs, og er no ute av dansen;
  • deltakaren er framleis ikkje heilt ute av dansen

bustyrar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som styrer eit bu (2, 1), til dømes ved arvefall og konkurs;
jamfør bustyre