Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 55 oppslagsord

jaske

jaska

verb

Opphav

jamfør dansk jaske

Tyding og bruk

vere upåliteleg eller lauslyndt;
Døme
  • jaske ifrå seg

la høyre frå seg

Tyding og bruk

seie ifrå, gje beskjed;
Sjå: høyre, la
Døme
  • ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund

horoskop

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk hora ‘time, tid’ og -skop

Tyding og bruk

  1. stode av himmellekamar over ein stad på eit visst tidspunkt
  2. spådom om personlegdomen og livet til ein person ut ifrå den stoda himmellekamane har
    Døme
    • ho stilte horoskopet mitt ut frå fødestad, fødselsdato og klokkeslett;
    • horoskop er ikkje vitskaplege

bortimot

preposisjon

Tyding og bruk

  1. bort imot;
    i ei lei som peikar imot;
    ikkje langt ifrå
    Døme
    • kome seg bortimot grensa
  2. brukt som adverb: nesten;
    så å seie
    Døme
    • bortimot 1000 menneske

fråteken, fråtatt

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av take frå, ta frå

Tyding og bruk

som er vorten teken ifrå
Døme
  • bli fråteken garden

setje under formyndarskap

Tyding og bruk

(mellombels) ta ifrå ein stat eller region sjølvråderett som følgje av vanstyre;
Døme
  • på grunn av den store skulda vart landet sett under formyndarskap

bare seg

Tyding og bruk

la vere, halde seg ifrå;
Sjå: bare
Døme
  • ikkje kunne bare seg

setje att

Tyding og bruk

gå ifrå; la bli sitjande att etter skuletida (på grunn av forsøming og liknande);
Sjå: setje

binde på hender og føter

Tyding og bruk

ta ifrå nokon handlefridomen;
Sjå: binde
Døme
  • bli bunden på hender og føter av regelverk og byråkrati

hufse

hufsa

verb

Opphav

truleg samanheng med hoppe (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • hufse med overkroppen
  2. gå med ujamne, støytvise rørsler
    Døme
    • ho hufsa bortover
  3. gjere noko på slump;
    Døme
    • hufse arbeidet ifrå seg
  4. slengje, kaste
    Døme
    • hufse sekken på ryggen

Faste uttrykk

  • hufse på seg
    gjere eit rykk eller kast med overkroppen