Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 48 oppslagsord

hekse 2

heksa

verb

Opphav

av hake (2

Tyding og bruk

  1. ete fort, gløype
    Døme
    • hekse i seg maten
  2. tale kvast og bitande, gje kvasse ord
  3. nappe etter med munnen;

Faste uttrykk

  • hekse utor seg
    bruke grov munn

hekle 3

hekla

verb

Opphav

av tysk häkeln, avleiing av Haken ‘hake’; av mellomhøgtysk häkel, diminutiv av hake

Tyding og bruk

bruke heklenål til å lage (produkt av) samanhengande maskerekkjer av tråd
Døme
  • sitje og hekle;
  • eg heklar eit sengeteppe

hekk 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk hek; samanheng med hake (2

Tyding og bruk

  1. rom til stråfôr med grind som dyra kan nå fôret gjennom
  2. attarste, øvste del av eit fartøy;
    bakarste del av ein bil
    Døme
    • hekken på bilen har fått ein skade
  3. grind (3) med spildrer til å ha på sida av eit lass

klure

substantiv hankjønn

Opphav

av klo

Tyding og bruk

  1. trekrok, hake (2, 1)
    Døme
    • setje kluren for døra
  2. Døme
    • vere ein klure til å teikne

klo

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kló

Tyding og bruk

  1. kvass hylseforma tånagl hos krypdyr, fuglar og mange pattedyr
    Døme
    • ha lange klør;
    • setje klørne i byttet;
    • katten kvesser klørne
  2. saksliknande gripe- og fangstreiskap hos hummar, krabbe og kreps
    Døme
    • ein hummar med digre klør
  3. reiskap som liknar ei klo (1);
    Døme
    • kloa på ankeret
  4. i overført tydig: vond kjensle
    Døme
    • kjenne ei klo i magen;
    • få ei kald klo i brystet
  5. Døme
    • ha fleire klør i seglet

Faste uttrykk

  • falle/kome i klørne på
    falle i klørne på fienden
  • få/slå kloa i
    få tak i
    • slå kloa i det siste kakestykket;
    • politiet slo kloa i skurkane
  • klippe klørne på
    gjere uskadeleg
    • argumentet klipte klørne på motdebattanten
  • kvesse klørne
    gjere seg klar til åtak eller framstøyt
    • partiet kvesser klørne føre valkampen
  • med nebb og klør
    med alle middel ein har
    • kjempe med nebb og klør i forsvar
  • vise klør
    vise at ein er klar til å bite frå seg
    • stundom må ein vise klør

hakekross

substantiv hankjønn

hakekors

substantiv inkjekjønn

Opphav

av hake (2

Tyding og bruk

kross som har alle fire armane bøygde i rett vinkel (frå gammalt av brukt som religiøst symbol og magisk teikn, i nyare tid symbol for nazisme);

kjeks 3

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør gammalsvensk käxe ‘(båts)hake’; samanheng med kakk (1

Tyding og bruk

  1. skaft med krok til å ta opp fisk med;
  2. sigdforma kniv

håk, håke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hákr ‘omsynslaus person’; i avlydstilhøve til hake (3

Tyding og bruk

cédille, cedille

substantiv hankjønn

Uttale

sediˊj; sedilˊje

Opphav

gjennom fransk, frå spansk; opphavleg diminutiv av gresk zeta ‘z’

Tyding og bruk

diakritisk teikn i form av ein liten hake under bokstaven c (ç) som viser at han skal uttalast som s (og ikkje k) også når han står føre a, o og u
Døme
  • c-en i ‘provençalsk’ skal skrivast med cédille

hake seg fast

Tyding og bruk

Sjå: hake
  1. halde eller setje seg fast
    Døme
    • ho haka seg fast i stigen
  2. hengje seg opp i;
    feste seg ved
    Døme
    • tvilen hakar seg fast i han