Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 28 oppslagsord

løyndom

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør løyne (2 og løynd (1

Tyding og bruk

  1. det at noko er løynt;
  2. noko som er eller bør vere løynt;
    fortruleg opplysning;
    Døme
    • fortelje nokon ein løyndom;
    • halde på ein løyndom;
    • ha løyndomar for nokon
  3. eigenleg innhald eller vesen;
    eigenleg årsak
    Døme
    • livets løyndomar;
    • løyndomen med god helse er rett kosthald

Faste uttrykk

  • i løyndom
    i smug, i skjul;
    hemmeleg;
    i løynd
  • offentleg løyndom
    noko som er allment kjent, utan at det er kunngjort

latin

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå latin Latinus, opphavleg ‘som gjeld landskapet Latium’, omkring Roma

Tyding og bruk

språket i Roma og heile Romarriket i oldtida;
forkorta lat.

Faste uttrykk

  • god latin
    noko som er allment godteke

godta, godtake

godtaka

verb

Tyding og bruk

gå med på;
Døme
  • godta eit tilbod;
  • dei godtok framlegget;
  • ho ville ikkje godta orsakinga;
  • bli godteken av dei andre
  • brukt som adjektiv
    • ei allment godteken sanning;
    • godtekne prinsipp

god latin

Tyding og bruk

noko som er allment godteke;
Sjå: latin

i fortrulegheit

Tyding og bruk

i løynd, ikkje allment kjend;
Døme
  • snakke om noko i all fortrulegheit

allgild

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld allment;
jamfør gild (1)
Døme
  • ei allgild fornuft;
  • allgild kunnskap

generalpreventiv

adjektiv

Tyding og bruk

som verkar allment førebyggjande eller hindrande;
Døme
  • det må vere strenge straffer av generalpreventive omsyn

fortrulegheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • dei har stor fortrulegheit med kvarandre

Faste uttrykk

  • i fortrulegheit
    i løynd, ikkje allment kjend
    • snakke om noko i all fortrulegheit

ålkjend, ålkjent

adjektiv

Opphav

av ål- og kjend

Tyding og bruk

som er vanleg kjend, allment kjend, velkjend

vitskap

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; tysk

Tyding og bruk

  1. metodisk innsamling, ordning (1) og etterprøving av kunnskapar og hypotesar etter allment godkjende reglar og krav (om intersubjektiv gildskap, klarleik osv.)
    Døme
    • formalvitskap;
    • vitskap og teknikk;
    • ofre seg for vitskapen;
    • i språkspørsmål nektar folk ofte å bøye seg for vitskapen
  2. fagområde som er emne for vitskap (1), eller som blir granska med vitskaplege metodar
    Døme
    • naturvitskap;
    • samfunnsvitskap;
    • språkvitskap;
    • lage ein heil vitskap av eit lite spørsmålhandsame altfor omstendeleg

Faste uttrykk

  • empirisk vitskap
    vitskap som byggjer på observasjonar