Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 41 oppslagsord

mutasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘endring’; jamfør mutere

Tyding og bruk

endring i arveanlegga som ikkje kjem av kryssing
Døme
  • mutasjonar spelar ei stor rolle i dyre- og planteforedlinga

naturtype

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

karakteristisk landskap med eit visst dyre- og planteliv

kikar 1, kikkar

substantiv hankjønn

Opphav

av kike (1

Tyding og bruk

  1. nysgjerrig person som må finne ut kva som går føre seg
    Døme
    • dyre bustader lokkar fram kikaren i oss
  2. person som oppnår seksuell tilfredsstilling ved å kike på andre (i intime situasjonar);
    jamfør voyeurisme
    Døme
    • kikaren stod utanfor soveromsvindauget

hud

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt húð

Tyding og bruk

  1. ytste lag eller dekke på dyre- eller menneskekropp
    Døme
    • frisk hud;
    • eg får alltid tørr hud om vinteren
  2. avflådd hud (1) av større pattedyr
    Døme
    • handle med huder og skinn
  3. ytre kledning (2) på skip

Faste uttrykk

  • få tjukk/tjukkare hud
    bli mindre kjenslevar;
    tole meir kritikk
    • ho har fått tjukkare hud etter alt som er sagt om henne;
    • eg har fått tjukk hud etter så mange år i leiinga
  • få/kome under huda på
    bli nær fortruleg med;
    få kjennskap til det inste hos nokon
    • teksta går ikkje under huda på hovudpersonen;
    • kanskje eg endeleg har fått bygdelivet under huda!
  • ha ei reim av huda
    ha ein snev av eit lyte eller ein skavank
  • ha tjukk hud
    tole mykje kritikk;
    ikkje vere kjenslevar
    • ho har tjukk hud etter mange år i politikken
  • ha tynn hud
    vere kjenslevar;
    vere tynnhuda (2), nærtakande
    • ho har så tynn hud og tek alt personleg
  • krype under huda
    gjere sterkt inntrykk på
    • orda hans kraup under huda på meg
  • med hud og hår
    fullstendig
    • ulven slukte byttet med hud og hår;
    • han slukte historia med hud og hår
  • skjelle huda full
    kjefte veldig;
    gje (nokon) drygt med vondord
    • dei kjefta meg huda full
  • urein hud
    hud med kviser og liknande

inventere

inventera

verb

Tyding og bruk

listeføre kva som finst, særleg av dyre- og plantearter, på ein stad eller eit område
Døme
  • lav, sopp og fugl er inventert ved dette vassdraget

sosseklede

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

klede som er særmerkte for soss (2)
Døme
  • kjøpe dyre sosseklede

flotte seg

Tyding og bruk

spandere på seg;
leve raust;
briljere (med);
Sjå: flotte
Døme
  • flotte seg med luksuriøse hytter og dyre båtar

dyr 2

adjektiv

Opphav

norrønt dýrr

Tyding og bruk

  1. som kostar mykje;
    med høgt prisnivå;
    Døme
    • ei dyr reise;
    • handle i ein dyr butikk;
    • ha eit dyrt lån;
    • det blir dyrare å fly;
    • eit dyrt land å bu i;
    • ha dyre vanar;
    • bilen er dyr i drift
  2. som kostar ein mykje slit, liding eller liknande
    Døme
    • det vart ein dyr lærepenge for meg
    • brukt som adverb
      • bøte dyrt for noko;
      • han måtte betale dyrt for feilen
  3. som det finst lite av;
    Døme
    • dyre dropar;
    • ho har mange dyre minne om mora
  4. Døme
    • Guds dyre ord
    • brukt som adverb
      • love dyrt og heilagt

Faste uttrykk

  • no er gode råd dyre
    no er det vanskeleg å vite korleis ein skal greie seg
  • selje seg dyrt
    kjempe innbite (mot ei overmakt)
    • bortelaget selde seg dyrt

rotningsbakterie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bakterie som skaper rotning i daude dyre- og planteorganismar
Døme
  • rotningsbakteriar finst overalt i naturen

bankremisse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gjeldsbrev skrive ut av ein bank (2, 1);
ofte brukt for å betale dyre ting som bil eller båt;
jamfør remisse
Døme
  • betale med ein bankremisse;
  • heve ein bankremisse