Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 87 oppslagsord

underlag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. lag undst (til dekke, fyll, vern, styrking, feste)
    Døme
    • bruke halm til underlag i senga;
    • bruke voks som underlag for klister på skia
  2. grunn, fundament (å stå eller ferdast på)
    Døme
    • underlaget svikta;
    • på laust, fast, vått underlag
  3. Døme
    • underlaget for arbeidet, teorien

grunnfjell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. hardt fjell som er samansett av tidleg omdanna bergarter, og som dannar underlag for nyare bergarter
  2. i overført tyding: fast basis;
    sikkert, urikkeleg og uforanderleg grunnlag
    Døme
    • grunnfjellet for rørsla;
    • eit grunnfjell i norsk politikk

grunnvoll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. fast underlag som eit bygg kviler på;
  2. i overført tyding: grunnlag, utgangspunkt, føresetnad
    Døme
    • heimen er grunnvollen i samfunnet;
    • skandalen skaka konsernet i grunnvollane

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanfall av norrønt grunnr m ‘botn, grunn, grunn plass i vatnet’ og grund f ‘mark, slette’

Tyding og bruk

  1. jordoverflate, mark, bakke
    Døme
    • bryte ny grunn
  2. jordeigedom, landområde
    Døme
    • jakte på annan manns grunn;
    • avstå grunn til kommunen
  3. fast fjell eller berg
    Døme
    • grunn av gneis
  4. Døme
    • skipet gjekk på grunn;
    • trekkje båten av grunnen
  5. Døme
    • raud kross på kvit grunn
  6. jordfast underlag, fundament;
    utgangspunkt, føresetnad
    Døme
    • støype grunn til eit hus;
    • huset brann ned til grunnen;
    • byggje på solid grunn;
    • granske noko frå grunnen av
  7. årsak, motiv, grunnlag
    Døme
    • ha grunn til å tru at ting snart blir betre;
    • dette gjev grunn til mistanke;
    • grunnen til fråværet er sjukdom;
    • av gode grunnar vart eg verande heime

Faste uttrykk

  • av den grunn
    derfor
    • ho hugsa ingenting frå ulykka og vart av den grunn ikkje ført fram som vitne
  • fast grunn under føtene
    • beina på landjorda (etter ei tid til sjøs)
      • det vart berre nokre timar med fast grunn under føtene
    • i overført tyding: trygg stad, tilstand eller posisjon
      • ungdommen treng å ha fast grunn under føtene
  • gard og grunn
    • gard (1) med hus og dyrkingsjord
      • eige gard og grunn;
      • bønder som må gå frå gard og grunn
    • alt ein eig
      • satse gard og grunn;
      • somme drakk seg frå gard og grunn
  • gå til grunne
    bli øydelagd, gå fortapt;
    bukke under
  • i botn og grunn
    heilt opp, fullt ut; i grunnen
  • i grunnen
    eigenleg, alt i alt
    • det er i grunnen ikkje så vanskeleg;
    • eg har i grunnen aldri vore særleg redd av meg
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • liggje til grunn
    vere årsak til eller grunnlag for
    • visjonane som ligg til grunn for satsinga
  • på grunn av
    som følgje av;
    forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • på gyngande grunn
    i ein usikker situasjon eller tilstand
    • leiaren for verksemda innrømmer at dei er på gyngande grunn
  • rå grunnen
    ha den sterkaste posisjonen;
    herske, dominere
    • tradisjonelt er det husdyrhald som har rådd grunnen i området;
    • han rår grunnen aleine

gli, glide 1

glida

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med glane (2 og glense

Tyding og bruk

  1. røre seg tilnærma friksjonslaust på eit underlag;
    miste festet, skli
    Døme
    • skiene glir dårleg;
    • såpa glei ut av hendene;
    • gli bortover isen;
    • eg glei på isen og brekte armen
  2. flytte seg jamt og stilt;
    skride, sige
    Døme
    • maten glei ned;
    • skipet glei på vatnet;
    • grunnen glei ut;
    • døra glei sakte opp;
    • la auga gli over landskapet
  3. i overført tyding: flytte eller utvikle seg jamt
    Døme
    • tydingane glir over i kvarandre;
    • gli inn i faste vanar
  4. fungere godt;
    gå lett
    Døme
    • samarbeidet glir godt;
    • få spelet til å gli;
    • samtala glir ikkje

Faste uttrykk

  • gli frå kvarandre
    bli framande for kvarandre;
    miste kontakten

glatte 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stad der det er glatt;
glatt underlag;
Døme
  • falle på glatta

basis

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘grunnvoll’, opphavleg ‘steg’

Tyding og bruk

  1. fundament, underlag (for eit byggverk);
    fot (1, 5) på ei søyle
  2. grunnlag, føresetnad for noko
    Døme
    • drøfte spørsmålet på brei basis;
    • arbeide på frivillig basis
  3. i matematikk: grunnflate i sylinder, kjegle og liknande;
    grunntal i eit tal- eller logaritmesystem
  4. i landmåling: avstandsmålt linje som dannar grunnlag for målestokken i triangulering
  5. grunndel av noko
    Døme
    • måling med olje som basis

pult

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pulpitum ‘tribune’

Tyding og bruk

  1. møbel i form av bord til å arbeide på, til dømes når ein skal lese eller skrive;
    Døme
    • læraren bad elevane om å setje seg ved pultane
  2. om eldre forhold: skråstilt bord med fastmontert benk brukt av elevane på skulen
  3. skrå kasse som blir brukt til underlag på eit bord når ein skal lese eller skrive

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Tyding og bruk

  1. brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
    Døme
    • maten står på bordet;
    • sitje på benken;
    • liggje på stranda;
    • lese på senga;
    • biletet heng på veggen;
    • stå på ei liste
  2. brukt om plassering i noko
    Døme
    • det er vatn på flaska;
    • ha pengar på lomma
  3. brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
    Døme
    • bu på ein gard;
    • vere ute på sjøen
  4. brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
    Døme
    • vere heimehøyrande på Stord;
    • bu på Lillehammer
  5. brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
    Døme
    • gå på konsert;
    • vere på skulen;
    • dei er ute på byen
  6. brukt ved ord for kroppsdel
    Døme
    • kome seg på beina;
    • stå på hendene;
    • ha hår på brystet;
    • træ ein ring på fingeren
  7. brukt ved ord for transportmiddel
    Døme
    • setje seg på sykkelen;
    • gå på ski;
    • om bord på båten
  8. brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
    Døme
    • taket på huset;
    • ulla på sauen;
    • enden på visa
  9. brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
    Døme
    • breidda på vegen;
    • fargen på veggen;
    • storleiken på beløpet
  10. brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
    Døme
    • gleda er på mi side;
    • ta noko på seg;
    • helse på nokon;
    • vente på noko;
    • få tid på seg;
    • kjenne noko på seg;
    • sove på saka;
    • vere ekspert på fleire område;
    • resultatet er på nivå med det i fjor
  11. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • midt på dagen;
    • på sine gamle dagar;
    • gjere noko på ein time;
    • hytta har ikkje vore i bruk på år og dag;
    • eg har ikkje vore der på mange år
  12. brukt for å indikere ei rekkje;
    Døme
    • tusen på tusen;
    • gong på gong
  13. brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
    Døme
    • på eigen kostnad;
    • vere på jakt;
    • klare seg på eit vis;
    • ta fisk på garn;
    • skyte på langt hald;
    • truge nokon på livet;
    • køyre på høggir;
    • krevje husleige på forskot;
    • lese bøker på engelsk;
    • spele eit stykke på oppmoding frå publikum
  14. med omsyn til
    Døme
    • stor på vokster;
    • på godt og vondt
  15. med hjelp av
    Døme
    • motoren går på bensin;
    • konkurrere på kvalitet
  16. brukt ved talstorleikar
    Døme
    • ein fisk på to kilo;
    • ein sum på 1 000 kr;
    • ein periode på minimum ti år
  17. brukt ved fordeling
    Døme
    • det blir 200 kr på kvar
  18. brukt ved rørsle eller flytting av noko
    Døme
    • lyfte på hatten;
    • gløtte på døra
  19. om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon;
    mot
    Døme
    • rope på nokon;
    • sjå på tv;
    • han tittar på henne
  20. brukt som verbalpartikkel
    Døme
    • drive på med noko;
    • det fryser på;
    • det stod ikkje lenge på;
    • det tok hardt på;
    • vinden står på;
    • kan eg sitje på med deg?
    • slå på radioen
  21. brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
    Døme
    • kle på seg;
    • la vente på seg;
    • han har lagt på seg
  22. brukt som adverb: i aktiv tilstand
    Døme
    • tv-en er på;
    • lyset står på

Faste uttrykk

  • ha noko på nokon
    skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
    • politiet har noko på han
  • likne på
    sjå ut som
    • han liknar på mor si
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillande tilstand
    • få noko på fote;
    • hjelpe nokon på fote;
    • kome seg på fote att
  • på førehand
    i førevegen;
    føreåt, tidlegare
    • skrive kontrakt på førehand;
    • eg fekk ingen informasjon på førehand
  • på grunn av
    som følgje av;
    forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • på kryss og tvers
    i alle retningar
    • dei søkte gjennom området på kryss og tvers
  • på langs
    i lengderetninga
    • skjere loffen på langs;
    • på langs og på tvers
  • på skeive
    på skakke, på skrå
    • kassene står på skeive
  • på tverke
    ulagleg, bakvendt
    • dette kjem på tverke for meg;
    • alt går på tverke i dag
  • stå på
    • gå føre seg;
      hende
      • kva er det som står på her?
      • krangelen stod ikkje lenge på
    • henge i;
      jobbe hardt
      • elevane har verkeleg stått på i dag
  • vere på han
    vere i aktivitet
    • han er tidleg på han
  • vere på
    med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
    • for å lukkast må ein alltid vere på

hypotek

substantiv inkjekjønn

Uttale

hypoteˊk

Opphav

gjennom tysk, frå gresk hypotheke ‘underlag, pant’, av hypo- og tithenai ‘leggje’; jamfør hypo-

Tyding og bruk

pant (2, 1), særleg i fast eigedom eller skip