Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 35 oppslagsord

protestere

protestera

verb

Opphav

av latin protestari ‘kunngjere offentleg’

Tyding og bruk

  1. seie seg usamd i;
    kome med innvendingar mot eller ta avstand frå
    Døme
    • protestere mot overgrep og urett;
    • protestere på saksførehavinga
  2. ta opp protest (2) for manglande betaling

reklamere

reklamera

verb

Opphav

frå latin ‘rope til, protestere’

Tyding og bruk

  1. klage på dårleg kvalitet på eit innkjøpt produkt eller på utført arbeid og krevje godtgjersle
    Døme
    • eg reklamerte på varene
  2. gjere reklame (1) for noko;
    tilrå
    Døme
    • reklamere for noko

opprøre

opprøra

verb

Tyding og bruk

  1. få til å protestere;
    Døme
    • dette opprører meg veldig
  2. vekkje moralsk harme eller avsky
    Døme
    • slik framferd opprører dei fleste
    • brukt som adjektiv:
      • ei opprørande forteljing;
      • vere opprørt over urettferd

protestflagg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. flagg som blir heist under kappsegling som teikn på at ein protesterer mot ein konkurrent
  2. flagg som blir heist eller bore i ein demonstrasjon eller liknande for å protestere mot noko
    Døme
    • delegasjonen markerte med ei stille oppstilling med protestflagg

protestant

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; samanheng med protestere

Tyding og bruk

  1. person som høyrer til eit protestantisk kyrkjesamfunn
  2. person som (stendig) protesterer mot noko

protest

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; av protestere

Tyding og bruk

  1. det å markere i ord eller handling at ein er usamd i noko;
    Døme
    • gå i protest;
    • ein desperat protest
  2. offentleg fråsegn om at ein veksel ikkje er akseptert eller betalt i rett tid
    Døme
    • ta opp protest hos notarius publicus

protestvise

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vise som ein syng for å protestere, særleg mot overgrep, krig eller sosial urettferd

ta til motmæle

Tyding og bruk

protestere, opponere;
Sjå: motmæle

mukke 2

mukka

verb

Opphav

av lågtysk mucken ‘snakke med halvopen munn’; jamfør mule (1

Tyding og bruk

kome med innvendingar;
kny (2, protestere;
mumle misnøgd
Døme
  • mukke imot;
  • ta imot ordrar utan å mukke;
  • ho mukka om at ho ikkje ville bli med

motmæle

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør mæle (2

Tyding og bruk

ytring mot noko;
innvending, motseiing (1)
Døme
  • kome med eit kvast motmæle;
  • ikkje gje seg utan motmæle

Faste uttrykk

  • ta til motmæle
    protestere, opponere