Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 249 oppslagsord

prege

prega

verb

Opphav

frå tysk; samanheng med brekke (2

Tyding og bruk

  1. setje sitt preg på;
    merkje, forme;
    jamfør prega
    Døme
    • prege miljøet sitt;
    • andletet var prega av slit
  2. Døme
    • prege mynt

prega

adjektiv

Tyding og bruk

som er tydeleg merkt av noko
Døme
  • ein prega, men fatta far

preg

substantiv inkjekjønn

Opphav

av prege

Tyding og bruk

  1. særmerkt form, utsjånad, eigenskap eller karakter
    Døme
    • setje sitt preg på noko
  2. mønster som er stempla inn på mynt eller liknande

Faste uttrykk

  • bere preg av
    vitne om
    • budsjettet ber preg av små inntekter

rennestein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. renne i gate mellom køyrebane og fortau, til avløp for regn- eller spillvatn
  2. i overført tyding: tilhøve eller livsførsel prega av fornedring og uverdige kår
    Døme
    • hamne i rennesteinen

grunnleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere grunn (2, 2)
Døme
  • ei lære prega av grunnleik og intoleranse

groovy

adjektiv

Uttale

gruˊvi

Tyding og bruk

prega av rytmisk energi og framdrift;
som har groove (1
Døme
  • songen er veldig groovy

reduksjonistisk

adjektiv

Tyding og bruk

som er prega av reduksjonisme
Døme
  • eit reduksjonistisk perspektiv

raustleik

substantiv hankjønn

Opphav

av raust (2 og -leik

Tyding og bruk

det å vere raust;
Døme
  • eit fellesskap prega av raustleik og openheit

realpolitisk

adjektiv

Tyding og bruk

prega av realpolitikk

redundant

adjektiv

Tyding og bruk

som er prega av redundans;
unødvendig, overflødig