Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 141 oppslagsord

kjemi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk khemeia

Tyding og bruk

  1. lære om grunnstoffa og sambindingane deira med kvarandre
    Døme
    • studere kjemi
  2. i overført tyding: (udefinerlege) psykologiske faktorar som avgjer kor godt visse menneske høver saman
    Døme
    • det var god kjemi mellom dei

Faste uttrykk

  • organisk kjemi
    kjemi som gjeld organiske sambindingar
  • uorganisk kjemi
    kjemi som gjeld grunnstoffa og sambindingar mellom dei, frårekna storparten av dei organiske sambindingane

grunnstoff

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i kjemi: stoff bygd opp av atom som alle har same atomnummer
    Døme
    • metalliske grunnstoff;
    • svovel er eit grunnstoff med atomnummer 16

element

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin elementum ‘grunnemne, grunnsetning’

Tyding og bruk

  1. i antikk naturvitskap: urstoff
  2. del av eit heile;
    Døme
    • setje opp hus av prefabrikkerte element;
    • dei ulike elementa i forteljinga;
    • eit forstyrrande element i saka
  3. særleg i fleirtal: personar som høyrer til i eit samfunnslag, ein organisasjon eller likande
    Døme
    • destruktive element;
    • ytterleggåande element
  4. særleg i fleirtal: naturkrefter
    Døme
    • stri mot elementa
  5. i fysikk: apparat som gjev elektrisk straum ved kjemiske prosessar;
    del av elektrisk batteri (4)
  6. i matematikk: del av ei mengd (2)

Faste uttrykk

  • dei fire elementa
    jord, vatn, luft og eld
  • det våte element
    vatn, væske;
    sjø, hav
  • i sitt rette element
    i sitt naturlege miljø;
    der ein liker seg

reduksjonsmiddel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i kjemi: sambinding som kan redusere ei anna sambinding og sjølv bli oksidert;

reagens

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå latin, jamfør reagere

Tyding og bruk

i kjemi: stoff som blir brukt til å påvise eit anna stoff med å få det til å reagere på ein viss måte

retrogradering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i språkvitskap: ein type ordlaging der ord (ofte samansette verb) blir laga til eit anna ord eller uttrykk
    Døme
    • 'sesongopne' er ei retrogradering av 'sesongopning'
  2. i kjemi: det at ei kolloid (1 løysning går tilbake til halvfast form

trivalent

adjektiv

Opphav

av tri- og valent

Tyding og bruk

i kjemi: som har tre valensar

oppløysning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

i kjemi: einsarta blanding av to eller fleire stoff som er løyste opp;
Døme
  • tømme oppløysninga over i eit nytt glas

oppslutting

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

i kjemi: metode for å løyse opp materiale fullstendig

protolytt

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk proto- og lytos ‘oppløyseleg’

Tyding og bruk

i kjemi: samnemning for syrer og basar