Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 91 oppslagsord

drift

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt drift; av drive (3

Tyding og bruk

  1. det å halde i gang eit selskap, ein institusjon eller liknande;
    Døme
    • stå for den daglege drifta;
    • vere i drift;
    • stanse drifta;
    • dyr i drift;
    • drifta av ferjesambandet
  2. Døme
    • det er slik drift i han!
  3. Døme
    • gjere noko av eiga drift;
    • følgje driftene sine
  4. flokk med dyr som flyttar seg samla
    Døme
    • ei drift av reinsdyr
  5. ukontrollert rørsle på grunn av straum eller vind
    Døme
    • skipet kom i drift i uvêret;
    • det var stor drift i isflaka

Faste uttrykk

  • i drift
    som har mista den sosiale og moralske forankringa
    • sårbare ungdommar i drift;
    • politiet møter ofte ungdom i drift

drifte

drifta

verb

Tyding og bruk

  1. administrere drifta av;
    halde i drift (1);
    Døme
    • selskapet som skal drifte ambulanseflya;
    • ho eig og driftar campingplassen
  2. i fiske: vere verksam;
    Døme
    • drifte med line

dagleg

adjektiv

Opphav

norrønt dagligr

Tyding og bruk

  1. som hender eller høyrer til (mest) kvar dag
    Døme
    • vere dagleg gjest
    • brukt som adverb:
      • hende dagleg;
      • det går båt tre gonger dagleg
  2. kvardagsleg, vanleg
    Døme
    • dagleg kost;
    • stå for den daglege drifta;
    • i det daglege liv

Faste uttrykk

  • dagleg leiar
    yrkestittel for person som står ansvarleg for drift og leiing av ei verksemd
  • til dagleg
    vanlegvis

dagleg leiar

Tyding og bruk

yrkestittel for person som står ansvarleg for drift og leiing av ei verksemd;
Sjå: dagleg, leiar

rigge

rigga

verb

Tyding og bruk

  1. utstyre fartøy med rigg (1)
    • brukt som adjektiv
      • ei solid rigga skute
  2. gjere klar for;
    kle, pynte, stase
    Døme
    • rigge seg ut;
    • rigge seg til;
    • rigge scena;
    • riggar for ny drift

Faste uttrykk

  • rigge ned
    ta ned
    • rigge ned master;
    • dei rigga ned utstyret etter konserten
  • rigge opp
    setje opp
    • rigge opp utstyr
  • rigge til
    gjere klar

bruk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som bruk (1

Tyding og bruk

  1. sjølvstendig driven gard;
    særskilt skyldsett del av eit hovudbøle
    Døme
    • ein storgard med ni bruk
  2. (større) industriverksemd
  3. reiskap til fiske eller fangst
    Døme
    • nattstått bruk

privatisere

privatisera

verb

Opphav

av privat (2

Tyding og bruk

  1. overføre offentleg eigedom eller drift til private
    Døme
    • privatisere den nasjonaliserte industrien
  2. framstille som ei privat (2, 2) eller personleg sak;
    framheve personlege, ikkje-allmenne tilhøve
    Døme
    • kristenlivet er privatisert

privatisering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å overføre offentleg eigedom eller drift til private
    Døme
    • privatisering av jernbanen
  2. det å framstille noko som ei privat eller personleg sak
    Døme
    • privatiseringa av religion

overnattingsstad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stad der ein kan overnatte;
Døme
  • huset skal rustast opp til drift som kafeteria og overnattingsstad

overlevingstrong

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lyst, hug eller drift til å overleve