Nynorskordboka
drifte
drifta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å driftaå drifte | driftar | drifta | har drifta | drift!drifta!drifte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| drifta + substantiv | drifta + substantiv | den/det drifta + substantiv | drifta + substantiv | driftande |
Tyding og bruk
Døme
- selskapet som skal drifte ambulanseflya;
- ho eig og driftar campingplassen
- i fiske: vere verksam;
Døme
- drifte med line