Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
267
oppslagsord
grisesti
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hus med inngjerda område til griser
område som er skite eller forsøpla
Døme
toaletta er ein grisesti
;
det ser ut som ein grisesti her inne
Artikkelside
glimre
glimra
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
glime
(
2
II)
Tyding og bruk
kaste skinande glans
;
skine sterkt
;
glime
(
2
II)
merkje seg ut
;
briljere, imponere
Døme
glimre med kunnskapane sine
Faste uttrykk
det er ikkje gull alt som glimrar
ein må ikkje døme berre ut frå eit fint ytre
;
ikkje alt som ser fint ut, er verdifullt
glimre med sitt fråvær
utmerkje seg ved ikkje å vere til stades
Artikkelside
ein
3
III
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
same opphav som
ein
(
2
II)
Tyding og bruk
brukt til å nemne eit einskilt individ, eksemplar eller liknande
Døme
det kom ein mann, ei kone og eit barn
;
eit stort hus
;
han er ein ny Garborg
;
eg ser etter ein lege
Artikkelside
på dagevis
Tyding og bruk
på fleire dager
;
Sjå:
dagevis
Døme
dei ser ikkje folk på dagevis
Artikkelside
dagevis
adverb
Tyding og bruk
i fleire dagar
Døme
knall sol etter dagevis med gråvêr
Faste uttrykk
i dagevis
i fleire dagar
drive på i dagevis
;
straumen kunne vere borte i dagevis
på dagevis
på fleire dager
dei ser ikkje folk på dagevis
Artikkelside
brille
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
same opphav som
beryll
Tyding og bruk
særleg
i
fleirtal
: to slipte
brilleglas
i innfatning som ein kan bere framfor auga, og som anten betrar synet til brukaren
eller
vernar auga
Døme
eit par briller
;
bruke briller
som etterledd i ord som
lesebrille
solbrille
vernebrille
i
overført tyding
: synsvinkel som ein ser ei sak frå
Døme
sjå verda gjennom andre sine briller
;
bli kjent med fortida gjennom moderne briller
;
studere kunst med politiske briller
Artikkelside
rar
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
, frå
latin
rarus
‘sjeldsynt’
Tyding og bruk
som er uvanleg og derfor vekkjer undring eller merksemd
;
merkeleg, underleg, pussig
;
påfallande
Døme
rare fakter
;
ein rar kar
;
her skal du få sjå noko rart!
eg kjenner meg så rar
brukt som
adverb
:
ho spring så rart
;
det ser rart ut
triveleg, hyggjeleg, artig
;
moro
Døme
det var rart å sjå deg att!
Faste uttrykk
det er rart med det
brukt som ettertenksam eller undrande stadfesting
det er rart med det, men ein ven seg til det meste
ikkje rar
ikkje god
;
dårleg, ring
helsa var ikkje rar
;
han fekk ikkje rare hjelpa
;
det er ikkje rare greiene
mykje rart
mykje forskjellig
ha mykje rart i skuffene
Artikkelside
pacer
,
peisar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
peiˊser
;
peiˊsar
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
pacemaker
,
hjartestimulator
person som ligg først og
dreg
i eit
løp
(2)
eller ritt
;
ein som
pacar
(
2
II)
;
hare
(
1
I
, 3)
i travsport:
passgjengar
Artikkelside
oversjå
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
eller
tysk
;
jamfør
sjå
(
2
II)
Tyding og bruk
ikkje bli merksam på
;
ikkje sjå
Døme
oversjå ein prentefeil
låst som ein ikkje ser
;
sjå bort frå
;
ikkje vørde
Døme
ho oversåg meg fullstendig
Artikkelside
overdriven
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
overdrive
Tyding og bruk
som blir gjort i for stor grad
Døme
overdriven bruk av medikament
som ser ut til å vere viktigare eller meir verdfullt enn det er
Døme
overdrivne førestillingar
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 27
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100