Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 39 oppslagsord

objekt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av objicere ‘kaste, setje noko framfor ein’

Tyding og bruk

  1. i filosofi: ting eller hending som ligg til grunn for ei førestilling;
    til skilnad frå subjekt (1)
  2. emne, føremål for ei handling eller verksemd
  3. i grammatikk: setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga er retta mot, til dømes ‘avisa’ i ‘mor les avisa’

Faste uttrykk

  • direkte objekt
    setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga er retta mot
    • i setninga ‘ho kjøpte ny bil’ er ‘ny bil’ det direkte objektet
  • formelt objekt
    trykklett ‘det’ som fungerer som objekt i ei setning
    • i setninga ‘du må ta det med ro’ er ‘det’ formelt objekt
  • indirekte objekt
    setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga skjer til gagn eller skade for
    • i setninga ‘eg gav jenta ei bok’ er ‘jenta’ indirekte objekt

grunneigenskap

substantiv hankjønn

Opphav

av grunn (1

Tyding og bruk

eigenskap som er ein essensiell del av det som definerer eit objekt, ein person, eit konsept eller liknande;
grunnleggjande eigenskap

intransitiv 2

adjektiv

Opphav

frå latin; jamfør in- og transitiv (2

Tyding og bruk

i grammatikk, om verb: som ikkje tek objekt (3);
til skilnad frå transitiv (2
Døme
  • ‘skine’, ‘lyne’ og ‘skjelve’ er intransitive verb

nominal 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av nominal (2

Tyding og bruk

i grammatikk: samnemning for setningsledda subjekt, objekt og predikativ

objektivering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å gjere til objekt (2)
Døme
  • ei objektivering av sjukehuspasienten

objektivere

objektivera

verb

Opphav

jamfør objektiv (2

Tyding og bruk

  1. i filosofi: granske uavhengig av personleg oppfatning
  2. gjere til objekt (2)

objektsgenitiv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ord i genitiv som blir objekt (3) i den setninga genitivsuttrykket kan omskrivast til (til dømes ‘dynamittens oppfinning’ - ‘Nobel oppfann dynamitten’);
til skilnad frå subjektsgenitiv

formelt objekt

Tyding og bruk

trykklett ‘det’ som fungerer som objekt i ei setning;
Sjå: objekt
Døme
  • i setninga ‘du må ta det med ro’ er ‘det’ formelt objekt

direkte objekt

Tyding og bruk

setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga er retta mot;
Døme
  • i setninga ‘ho kjøpte ny bil’ er ‘ny bil’ det direkte objektet

objektspredikativ

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

predikativ (1 som står til eit objekt (3);
til skilnad frå subjektspredikativ