Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 83 oppslagsord

fenomen

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk eigenleg perfektum partisipp av phainesthai ‘vise seg’

Tyding og bruk

  1. det som blir oppfatta av sansane (stundom til skilnad frå tinga i seg sjølve);
    noko som finst eller hender;
    Døme
    • fenomenet nordlys;
    • (skattesvik, arbeidsglede e l er) eit vanleg, uvanleg, sjeldsynt, merkeleg fenomen
  2. noko(n) som er uvanleg eller framifrå;
    Døme
    • ho er eit fenomen til å snikre

religionsvitskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vitskap om religion og religiøse fenomen;

relasjonell

adjektiv

Opphav

av relasjon

Tyding og bruk

som gjeld relasjonar
Døme
  • identitet er eit relasjonelt og dynamisk fenomen

relikt 2

adjektiv

Opphav

jamfør relikt (1

Tyding og bruk

som er ein leivning av eldre, meir utbreidde arter eller fenomen
Døme
  • stammer av relikt laks;
  • relikte språkelement

religionsfilosofi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

del av filosofien som har religiøse og religionsvitskaplege fenomen og omgrep til emne

gruppe

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå fransk; av italiensk ‘foreining’

Tyding og bruk

  1. samling av personar, ting eller fenomen som har noko til felles, og som dermed utgjer ein samla del av ein større heilskap;
    pulje, avdeling, flokk, tropp, kategori
    Døme
    • læraren deler elevane inn i grupper på fire;
    • ei gruppe forretningsfolk frå utlandet;
    • militante grupper har teke makta;
    • ulike sosiale grupper
  2. lita samling av musikarar som spelar saman;

hype 1

substantiv hankjønn

Uttale

haip

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

ekstra stor merksemd rundt eit fenomen, ofte skapt gjennom medviten mediebruk
Døme
  • lokal mat kan vere ein hype

prosodi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk pros ‘til, med’ og ode ‘song’

Tyding og bruk

  1. i språkvitskap: (lære om) fonetiske fenomen som omfattar rekkjer av språklydar (til dømes stavingar og ord), mellom anna trykk og tonelag
  2. lære om (antikk) versekunst: verselære bygd på stavingslengd

forhold

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. omstende eller ytre vilkår for korleis noko artar seg;
    Døme
    • eksperimentere under trygge og kontrollerte forhold;
    • dårlege forhold for opplæring;
    • forholda er skiftande gjennom året;
    • tilpasse seg etter lokale forhold
  2. relasjon eller samband mellom to personar, fenomen eller liknande;
    innbyrdes stilling
    Døme
    • ho har eit nært forhold til høgtida;
    • dei to har alltid hatt eit dårleg forhold
  3. romantisk eller seksuelt samband mellom personar
    Døme
    • vere i eit forhold;
    • dei hadde eit forhold for lenge sidan
  4. proporsjon eller samsvar mellom ulike faktorar
    Døme
    • eit nært forhold mellom det gamle og det nye;
    • forholdet mellom teori og praksis

Faste uttrykk

  • i forhold til
    jamført eller samanlikna med;
    vurdert opp mot
    • inntekta er stor i forhold til investeringa

oversanseleg

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje kan sansast;
Døme
  • oversanselege fenomen