Avansert søk

Nynorskordboka 246 oppslagsord

substantiv inkjekjønn

av lågtysk fak, opphavleg ‘noko samanføydd’

avgrensa del av noko større;
felt mellom to stolpar i bindingsverk;
felt innanfor ei ramme i vindauge
område (1, 2) eller felt (2, 2);
grein av yrke;
vitskap eller kunst
Døme
- ha mange fag på skulen;
- undervise i mange fag;
- spansk er det dårlegaste faget mitt;
- kunne faget sitt;
- ei tariffavtale for fleire fag;
- prate fag med kollegaer

substantiv hankjønn

person som har psykoterapi som fag;

person som driv med psykoterapi

substantiv hankjønn

person som har psykologi (1) som fag
Døme
- psykologen lærte han nokre teknikkar for å handtere angsten betre
menneskekjennar
Døme
- forfattaren er ein stor psykolog

substantiv hankjønn

substantiv hankjønn

frå latin ‘offentleg erklært erverv’

arbeid som ein lever av eller er utdanna til;

substantiv hokjønn

måte noko er bygd opp eller ordna på;
måte noko er lagt til rette på for å fungere best mogleg
Døme
- organiseringa av transporten fungerte godt;
- organiseringa av skuledagen er for dårleg
det å gå saman om noko;
det å slutte seg til ei (fag)foreining
Døme
- det er låg organisering på arbeidsplassen