Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
26 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

cirkumfleks, sirkumfleks

substantiv hankjønn

Uttale

sirkumflekˊs

Opphav

av latin (accentus) cirkumflexus ‘ombøyd (aksent)'

Betydning og bruk

  1. diakritisk tegn (^) som angir at en lyd er falt bort, for eksempel i fôr, for eldre foder;
  2. i språkvitenskap: særskilt (oftest langtrukket eller modulert) tonem i en stavelse, særlig i ord som har hatt vokalbortfall, for eksempel kast for kaste (infinitiv), i visse trønderske og nordnorske dialekter
Artikkelside

aksent

substantiv hankjønn

Uttale

aksenˊt; aksanˊg

Opphav

av latin accentus ‘sang til (ordene)'

Betydning og bruk

  1. framheving av stavelse ved trykk eller tonehøyde;
    Eksempel
    • de fleste norske ord har aksenten på første stavelse
  2. i musikk: framheving av en enkelt tone eller akkord
  3. diakritisk tegn over vokal, brukt for å vise trykk og/eller kvalitet
    Eksempel
    • bruke aksent over e-en i ordet ‘kafé’
  4. måte å uttale et fremmedspråk på;
    Eksempel
    • snakke engelsk med norsk aksent;
    • ha utenlandsk aksent
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

einstavingstonelag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

einstavings

adjektiv

Tyding og bruk

om ord og orddel: med ei staving (2)
Døme
  • mange av orda er einstavings

Faste uttrykk

  • einstavings tonelag
    enkelt tonelag;
    tonem 1
Artikkelside

dobbel, dobbelt

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk, frå fransk, opphavleg av latin duplus ‘tofalda, dobbelt så stor’; av duo ‘to’

Tyding og bruk

  1. samansett av to like eller liknande delar
    Døme
    • doble vindauge;
    • koffert med dobbel botn
    • brukt som adverb
      • brette arket dobbelt
  2. som kan tolkast på to måtar
    Døme
    • eit ord med dobbel tyding
  3. to gonger så mykje
    Døme
    • dobbel pris;
    • ha dobbel glede av noko
    • brukt som adverb
      • dobbelt så stor;
      • vere dobbelt tragisk
    • brukt som substantiv
      • auke talet til det doble
  4. brukt som etterledd i samansetningar der førsteleddet viser kor mange gonger noko er auka

Faste uttrykk

  • dobbel bestemming
    substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmarord) og substantiv i bunden form
    • ‘dette landet’ har dobbel bestemming
  • dobbel bokføring
    • bokføring som går ut på å føre kvar post på to stader, både på debet- og kreditsida
    • i overført tyding: det å oppgje usanne rekneskapstal eller halde noko skjult
  • dobbel bunden form
  • dobbel konsonant
    to like konsonantar skrivne etter kvarandre;
    dobbelkonsonant
  • dobbel statsborgarskap
    statsborgarskap som gjev rettar og plikter i to land eller statar
  • dobbelt bokhald
    • bokføring som går ut på at kvar post blir ført to stader, både på debet- og kreditsida
    • i overført tyding: det å oppgje usanne regnskapstal eller halde noko skjult
  • dobbelt opp
    to gonger ei gjeven mengd
    • dei har dobbelt opp av alt
  • dobbelt tonelag
    tonem 2
    • ‘bonde’ har dobbelt tonelag
  • i dobbel forstand
    med to tydingar
    • korpset må i dobbel forstand vere med på notane
  • kome under dobbel eld
    bli påteken, overfallen frå to kantar
  • sjå dobbelt
    ha to synsbilete av same omgjevnader
Artikkelside

aksent

substantiv hankjønn

Uttale

aksenˊt; aksanˊg

Opphav

av latin accentus ‘song til (orda)'

Tyding og bruk

  1. framheving av staving ved trykk eller tonehøgd; jamfør trykk (3, 2) og tonem
    Døme
    • ord med aksent på første staving
  2. i musikk: framheving av ein einskild tone eller akkord
  3. diakritisk teikn over vokal, brukt for å vise trykk og/eller kvalitet
    Døme
    • bruke aksent over e-en i ordet ‘kafé’
  4. måte å uttale eit framandspråk på;
    Døme
    • snakke norsk med fransk aksent;
    • tale med framand aksent
Artikkelside
Side 2 av 2