Avansert søk

30 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

Nynorskordboka 24 oppslagsord

vaker

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk, nederlandsk; samanheng med vake (3

Tyding og bruk

  1. pølseforma vimpel som viser vindretninga
    Døme
    • vakeren på flyplassen
  2. flytebøye, flytar
  3. liten vimpel i mastetoppen på ein seglbåt

vakster

substantiv hankjønn

Opphav

av vake (2

Tyding og bruk

vakar

substantiv hankjønn

Opphav

av vake (2

Tyding og bruk

person som vaker

vake 2

vaka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vaka

Tyding og bruk

  1. vere vaken, ikkje (få) sove
    Døme
    • korkje greie å vake eller sove
  2. halde seg vaken om natta for å hjelpe, passe på
    Døme
    • vake over ein sjuk
  3. vere på vakt, vere påpasseleg
    Døme
    • vake over rettane sine

vak 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vak av fisk
  2. ring(ar) i vassflata etter fisk som vaker
    Døme
    • vak i vak bortetter vatnet
  3. fiskestim i vassflata

vake 3

vaka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

same opphav som vake (2

Tyding og bruk

  1. kome opp i, sprette i vassflata
    Døme
    • fisken vakte etter fluga
  2. flyte, halde seg flytande
    Døme
    • båten vaker fint

vakekone

substantiv hokjønn

Opphav

av vake (2

Tyding og bruk

kone som vaker over ein sjuk

vaken

adjektiv

Opphav

norrønt vakinn; samanheng med vake (2

Tyding og bruk

  1. som vaker, ikkje søv;
    ved fullt medvit
    Døme
    • er eg vaken, eller drøymer eg
  2. som følgjer godt med, skarp (2, 6)
    Døme
    • ei vaken jente;
    • ha eit vake auge med det som skjer

vekke 4, vekkje 3

vekka, vekkja

verb

Opphav

norrønt vekja, av vake (2; jamfør vakt (2

Tyding og bruk

  1. få til å vakne
    Døme
    • vekk meg tidleg;
    • vekke opp heile huset;
    • vekke nokon opp att frå dei døde
  2. i overført tyding: få til å tenkje seg om;
    friske, kveikje opp
    Døme
    • vekke folk til ettertanke;
    • vekke ungdomen for målsaka;
    • vekke til live gamle skikkar
  3. vere årsak til, skape
    Døme
    • vekke interesse, oppsikt, strid
  4. få til å renne
    Døme
    • vekke blodrispe, skjere seg til blods

voke 1, vòke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vaka; av vake (2

Tyding og bruk

  1. det å vake;
    vaken tilstand, vake (1, 1)