Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

godkjenning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å godkjenne eller bli godkjent;
Eksempel
  • vente på godkjenning fra departementet
Artikkelside

godkjennelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å godkjenne eller bli godkjent;
Eksempel
  • få styrets godkjennelse
Artikkelside

approbere

verb

Uttale

aprobeˊre

Opphav

fra latin ‘godkjenne’, av ad ‘til’ og probare ‘prøve, godkjenne’

Betydning og bruk

  1. særlig juridisk: offentlig godkjenning av vedtak
    Eksempel
    • myndighetene har approbert søknaden
  2. i idrett: formell bekreftelse på at et arrangement er godkjent for allmenn deltakelse
    Eksempel
    • vinne et approbert stevne
Artikkelside

forhåndsgodkjenne, forhandsgodkjenne

verb

Betydning og bruk

godkjenne noe før det blir aktuelt, gjort eller gjennomført
Eksempel
  • forhåndsgodkjenne planene;
  • forhåndsgodkjenne alle kandidatene som stiller til valg
Artikkelside

desisjonsutvalg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

utvalg til å granske og eventuelt godkjenne en organisasjons eller en myndighets regnskap;
jamfør desisjon
Artikkelside

typegodkjenne

verb

Betydning og bruk

godkjenne samlet
Eksempel
  • Vegdirektoratet typegodkjenner alle fabrikknye, serieproduserte motorkjøretøyer
Artikkelside

tommel

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt þumall i sammensetning

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • reise på tommelen
    haike
  • vende tommelen ned for
    ikke godkjenne, uttrykke misnøye med (noe, noen)
Artikkelside

sikkerhetsklarere

verb

Betydning og bruk

granske og godkjenne en person før vedkommende får adgang til militære anlegg, hemmelige dokumenter eller lignende
Artikkelside

sanksjonere

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • loven måtte sanksjoneres av Kongen
  2. utøve straffetiltak
    Eksempel
    • FN kan sanksjonere mot medlemsland som bryter FN-pakten
Artikkelside

sand

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sandr

Betydning og bruk

  1. små, harde korn av forvitrede bergarter
    Eksempel
    • betong lages av sand og sement;
    • tallrik som sand i havet – 1. Mos 32,12
  2. sandstrekning, sandstrand;
    særlig i stedsnavn
    Eksempel
    • Hamresanden, Sjøsanden

Faste uttrykk

  • løpe ut i sanden
    ikke føre til noe
  • sand i maskineriet
    noe som får for eksempel et arbeid eller en prosess til å gå tungt og trått
  • strø sand på
    passivt godkjenne det som andre har bestemt
Artikkelside
Side 2 av 3