Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
voltere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
Betydning og bruk
i fekting: gjøre volte
Artikkelside
volte
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
,
fra
italiensk
volta
‘vending, gang’
;
opphavlig
av
latin
volvere
‘snu’
Betydning og bruk
i fekting: rask vending for å unngå støt
stup, sprang med forlengs
eller
baklengs helvending av kroppen
i gymnastikk: sidevendt sprang over hest
i ridning: det å styre hest i ring
for eksempel
med tømme, som en trener holder i sentrum
;
sirkelrund bane som en hest følger i rideøvelser
Faste uttrykk
slå volte
gjøre rundkast
Artikkelside