Bokmålsordboka
voltere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å voltere | volterer | volterte | har voltert | volter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| voltert + substantiv | voltert + substantiv | den/det volterte + substantiv | volterte + substantiv | volterende |
Opphav
fra franskBetydning og bruk
i fekting: gjøre volte