Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
varte
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
‘passe, stelle’
;
beslektet
med
var
(
3
III)
Betydning og bruk
servere
; stå til tjeneste (for), i
uttrykk
som
Eksempel
varte
opp
;
varte
opp ved bordet
;
varte
opp gjestene
;
kreve å bli
vartet
opp sent og tidlig
;
varte
opp med kaffe og kaker
;
laget
vartet
opp med glimrende spill
Artikkelside
skutelsvein
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skutilsveinn
, av
skutill
‘fat’
;
opphavlig
fra
latin
scutella
‘tallerken’
Betydning og bruk
om norrøne forhold
gutt, tjener som vartet opp ved måltid
hirdmann av høy rang
Artikkelside