Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
21 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

utnevne

verb

Betydning og bruk

  1. la få eller gi embete (1)
    Eksempel
    • utnevne til statsforvalter
  2. Eksempel
    • utnevne en kommisjon
  3. tildele som hedersbevisning
    Eksempel
    • utnevne til ridder
  4. erklære (som)
    Eksempel
    • bli utnevnt til familiens sorte får
Artikkelside

testamentfullbyrder, testamentsfullbyrder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som arvelateren har utnevnt i testamentet til å ordne boet (2;
Artikkelside

ukronet, ukront, ukrona

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke er kronet (2
  2. i overført betydning: som ikke er offisielt utnevnt, men som likevel er den største eller beste på sitt felt
    Eksempel
    • hun er den ukronede dronningen av pop;
    • han er den ukronede lederen i vennegjengen
Artikkelside

stattholder

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘stedfortreder’

Betydning og bruk

om eldre forhold: embetsmann som styrte en provins eller et landområde på vegne av en statssjef eller en sentralregjering
Eksempel
  • i 1588 ble Axel Gyldenstierne utnevnt til stattholder i Norge
Artikkelside

æresborgerskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

æresbevisning som går ut på at en person blir utnevnt til æresborger
Artikkelside

ære 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt æra; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. hederlig omdømme;
    Eksempel
    • vinne ære;
    • redde sin ære som idrettsnasjon;
    • det står mye heder og ære på spill;
    • bragden gir henne mye ære og berømmelse
  2. tegn på anerkjennelse eller påskjønnelse;
    Eksempel
    • det var en stor ære å få prisen;
    • hun hadde den ære å få tale med kongen;
    • få den tvilsomme æren av å bli utnevnt til syndebukk
  3. følelse av egen aktelse og verdighet;
    Eksempel
    • slummen er til liten ære for byen;
    • gå noens ære for nær;
    • legge sin ære i noe;
    • dø med æren i behold;
    • krenke noens ære;
    • bli tilkjent erstatning for tapt ære
  4. Eksempel
    • ikke ha ære i livet;
    • jeg ser på meg selv som en mann av ære
    • i høytidelige forsikringer eller løfter:
      • jeg lover på min tro og ære
  5. handling eller oppgave (på vegne av eller til ære for noen)
    Eksempel
    • gjøre noen en ære;
    • verten fikk æren av å takke for maten

Faste uttrykk

  • gjøre ære på
    rose eller hylle (noen)
    • gjøre ære på morens ettermæle;
    • da han sluttet i jobben, ble han gjort ære på av sine kollegaer
  • gå på æren løs
    ramme eller krenke noens ærefølelse
    • fattigdommen går på æren løs
  • ha/få æren for
    være den som bør roses for (noe)
    • hun har mye av æren for suksessen;
    • treneren skal få æren for seieren
  • holde i ære
    vise stor respekt
    • vi holder hans minne høyt i ære
  • på ære og samvittighet
    brukt som høytidelig forsikring
    • jeg lover på ære og samvittighet at jeg skal komme
  • til ære for noen
    for å hedre eller hylle noen
    • reise et monument til ære for krigens ofre;
    • opprette en pris til ære for en folkekjær forfatter
  • vise noen den siste ære
    være til stede i noens begravelse
  • ære være
    brukt for å uttrykke stor takk eller heder til noen
    • ære være politikere som klarer å tenke langsiktig;
    • ære være de frivillige som alltid stiller opp
Artikkelside

æresborger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tittel som for eksempel en by hedrer en person med som følge av rosverdig virksomhet innenfor kulturliv eller lignende
Eksempel
  • kunstneren ble utnevnt til æresborger av Sarpsborg
Artikkelside

særlig

adjektiv

Opphav

norrønt sérligr

Betydning og bruk

som er utenom det vanlige;
Eksempel
  • i særlige tilfeller;
  • bli utnevnt til professor med særlig plikt til å forelese i offentlig rett
  • brukt som adverb:
    • skaden ble ikke særlig stor;
    • været var bra i sommer, særlig på Østlandet;
    • mye storm på kysten, særlig ille var det i november
Artikkelside

utnevnelsesbrev, utnevningsbrev

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dokument (1) som viser at noen er utnevnt til et embete (1)
Artikkelside

utnevnelse

substantiv hankjønn

utnevning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å oppnevne, kåre eller velge ut
    Eksempel
    • utnevnelse av komitémedlemmer
  2. det å bli utnevnt til et embete (1)
    Eksempel
    • utnevnelse i statsråd
Artikkelside